Pensum/læringskrav

Tekstar til litterær analyse

Folkedikting

1. Folkeeventyr og segn:

”Hvidebjørn, Kong Valemon” (undereventyr), ”Smeden som de ikke turde slippe ind i Hælvede” (skjemteeventyr)

”Præsten og Klokkeren” (novelleeventyr)

”En gammeldags Juleaften” (segn)

2. Folkeviser:

”Draumkvedet”, ”Bendik og Årolilja”, "Olav og Kari"

1800-talet

a. Større verk (1800-talet)

Camilla Collett: Amtmandens Døttre

Bjørnson, Bjørnstjerne: Synnøve Solbakken

Ibsen: Peer Gynt, Gengangere

Skram: Forraadt

Garborg: Bondestudentar

Hamsun: Sult

b. Stutte prosatekstar (1800-talet)

Vinje: ”Paa Fesjaa”

Bjørnson: ”Faderen”

Kielland: ”Karen”

Garborg: ”Hanna Winsnes Kogebog”

Lie: ”Andværskarven”

Kinck: ”Felen i vilde skogen”, "Hvitsymre i utslåtten"

Det finst eit eige kompendium for stutte prosatekstar

c. Einskilddikt (1800-talet)

Wergeland: ”Til en Gran”, ”Pigen paa Anatomikammeret”, "Sandhedens Armée", "Den første Omfavnelse", "Til min Gyldenlak"

Welhaven: ”Digtets Aand”, ”En Vaarnat”

Aasen: ”Sumarkvelden”

Vinje: ”Vaaren”

Bjørnson: ”Mit Følge”, ”Salme II”

Garborg: ”Til deg, du Hei”

Obstfelder: ”Jeg ser”, "Navnløs"”

1900-talet

a. Større verk (1900-talet)

Olav Duun: I eventyret

Undset: Jenny

Cora Sandel: Alberte og friheten

Vesaas: Fuglane

Solstad: Gymnaslærer Pedersen

Hanne Ørstavik: Kjærlighet

b. Stutte prosatekstar (1900-talet)

Vesaas: "Vesle-Trask"

Borgen: ”Kaprifolium”

K. Askildsen: ”Hundene i Tessaloniki”

Merethe Lindstrøm: ”Hunden”

Det finst eit eige kompendium for stutte prosatekstar

c. Einskilddikt (1900-talet)

Kristofer Uppdal: ”Bloddropetrall”, ”Saurosskratt”

Olaf Bull: ”Metope”, ”Fra mezzaninvinduet”

Rolf Jacobsen: ”Byens metafysikk”, "Bussene lengter hjem"

Halldis Moren Vesaas: ”Lykkelege hender”, "Treet"

Olav H. Hauge: ”Til eit Astrup-bilete”, ”Mange års røynsle med pil og boge”

Olav Nygaard: ”No reiser kvelden seg”

Tarjei Vesaas: ”Det ror og ror”

Gunvor Hofmo: ”Det er ingen hverdag mer”, ”Fra en annen virkelighet”

Paal Brekke: ”Roerne fra Itaka”

Georg Johannesen: ”Jødisk partisansang”

Claes Gill: ”Portrett av en avdød venn”

Arnjolt Eggen: ”Lagnad sa vi”

Astrid Hjertenæs Andersen: ”Hestene står i regnet”

Jan Erik Vold: ”Trikkeskinnediktet", ”God dag!”

Pål Helge Haugen: ”(Credo)(av Missa Brevis)”

Eldrid Lunden: ”Frå Mammy, blue, avd. III”

Inger Hagerup: ”Aust-Vågøy”

Stein Mehren: ”Elskede, hva tenker du på?”

Kate Næss: ”Vrengebilde”

Einar Økland: ”Snø og dikt”

Tor Ulven: ”Obligatorisk undervisning”

Øyvind Berg: ”Ord som har null makt”

Gro Dahle: ”Hva er likheten mellom en hukommelse og en glemsel?”

Cecilie Løveid: ”Rug”

De fleste norske pensumdikta står i: Idar Stegane; Eiliv Vinje; Asbjørn Aarseth: Norske tekster. Lyrikk. Cappelen 1998

Dansk litteratur

a. Romaner:

Johannes V. Jensen: Kongens Fald (1900-01)

Katrine Marie Guldager: København (2004)

b. Korte prosatekster:

Steffens: ”Indledning til Philosophiske Forelæsninger” (1802)

H.C. Andersen: ”Den grimme Ælling” (1844), ”Nattergalen” (1844), ”Skyggen” (1848), ”Den lille Pige med Svovlstikkerne” (1848) Online

Kierkegaard: fra Enten-Eller (1843)

Brandes: fra ”Indledning” til Hovedstrømninger (1871)

J.P. Jacobsen: ”Et Skud i Taagen” (1874)

Bang: ”Irene Holm” (1886/90)

Johs. Jørgensen: ”Symbolisme” (1893)

Johs. V. Jensen: fra "Den gotiske Renæssance" (1901)

Blixen: ”Drømmerne” (1936) fra Syv fantastiske Fortællinger

c. Dikt:

Oehlenschläger: ”Guldhornene” (1803)

Staffeldt: ”Indvielsen” (1804)

Grundtvig: ”De Levendes Land” (1824)

Claussen: ”Ekbatàna” (1896)

Johs. V. Jensen: ”Interferens” (1906)

Kristensen: ”Landet Atlantis” (1920)

Broby-Johansen: ”FORÅRET KOMMER TIL CAFEEN” (1922)

munch-petersen: ”det underste land” (1933)

Tove Ditlevsen: ”Barndommens gade” (1942)

Klaus Rifbjerg: ”Livet i badeværelset” (1960)

Michael Strunge: ”Stinkende lig” (1980)

Inger Christensen: ”Alfabeterne” (1981)

Per Højholt: ”er en spade” (1995)

Svensk litteratur

a. Hele verk:

Strindberg, August: Fröken Julie (1888)

Enquist, Per Olov: Nedstörtad ängel (1985)

b. Korte tekster:

Almqvist: "Kapellet" (1838), "Den som vill skära glas, min herre, han måste hava diamant" (1839)

Strindberg: "Måste" (1884), "Mot betalning" (1886)

Benedictsson: "Ur mörkret" (1888)

Lagerlöf: "Gudsfreden (1894)

Söderberg: "Pälsen" (1897)

Dagerman: "Att döda ett barn" (1948)

Khemiri, Jonas Hassen: "Montecore. En unik tiger" (2006)

c. Lyrik:

Tegner: "Det eviga" (1810)

Stagnelius: ”Necken” (1821-23)

Almqvist: "Häxan i Konung Carls tid" (1833)

Fröding: "Säv, säv susa" (1894), "Gråbergssång" (1910)

Lagerkvist: "Ångest, ångest är min arvedel" (1916), "Det är vackrast när det skymmer" (1919)

Södergran: "Dagen svalnar" (1927), "Vierge moderne" (1916)

Boye: "Jag vill möta..." (1927)

Ekelöf: "Blommorna sover i fönstret" (1932), "sonatform denaturerad prosa" (1932)

Lindgren: "Arioso" (1947)

Tranströmer: "Efter anfall" (1958), "C-dur" (1962)

Åkesson: "Äktenskapsfrågan" (1963)

Sonnevi: "Om kriget i Vietnam" (1965)

Ekelund: "Ro" (1902)

Teori og metode

Studentane må skaffe seg god kjennskap til litteraturvitskapleg terminologi og metodikk som bakgrunn for å utvikle sikker dugleik i analyse av ulike slag tekstar henta frå ulike litterære periodar. Nedanfor er det gitt opp titlar på ein del nyttige bøker som er tilrådd som innføringslitteratur. Studentane vil få råd om kva dei bør skaffe seg ved semesterstart.

Innføring i forteljande dikting

Jakob Lothe Fiksjon og film: Narrativ teori og analyse, Universitetsforlaget 1994

Innføring i lyrisk dikting

Janss, Christian og Christian Refsum: Lyrikkens liv: innføring i diktlesing, 2003. Oslo, Universitetsforlaget.

Innføring i dramatisk diktning

Helland, Frode og Wærp Pettersen, Lisbeth: Å lese drama. Innføring i teori og analyse 2005. Oslo, Universitetsforlaget.

Litteraturhistorie

Studentane må skaffe seg sikker kjennskap til hovuddrag i den litteraturhistoriske utviklinga på 1800- og 1900-talet og særleg leggje vekt på periodekarakteristikkane og dei forfattarskapane dei legg opp.

 Grunnbok for NOR 1300, norsk litteraturhistorie:

Andersen, Per Thomas: Norsk litteraturhistorie, 2001. Oslo, Universitetsforlaget.

Hjelpebøker for dansk og svensk litteraturhistorie

Olsson, Bernt og Ingemar Algulin: Litteraturens historia i Sverige, 1987. Stockholm, Norstedt.

Fibiger, Johannes og Gerd Lütken (red.): Litteraturens veje, 1996. København.

Nyttige tekstantologiar

Gimnes m.fl. (red.): Norske tekster I-IV, 1997-1999. Oslo, Cappelen.

Database for forsking om norsk litteratur

http://www.nb.no/baser/littforsk/

Publisert 23. okt. 2008 16:37 - Sist endret 23. mars 2009 11:24