Kort om emnet
Hva kjennetegner kortprosa som sjanger? Den er kort. Men hva er det da som skiller den fra novellen, fortellingen, eventyret, prosadiktet, notisen, essayet? Kortprosa regnes ofte som en uren sjanger som i liten grad har blitt studert og definert, «et blindt felt på det litterære kartet», ifølge Marit Grøtta. På emnet vil vi lese norsk kortprosa skrevet i perioden 1897-2019, for å studere kortprosaens fremvekst som sjanger i Norge, og forskjeller, ulikheter og overlappinger mellom kortprosa og andre sjangere. Vi vil også sette norsk kortprosa i sammenheng med den internasjonale utviklingen av sjangeren, først og fremst ved å undersøke den tyske og franske litteraturens utvikling og påvirkning.
Studentene leser kortprosa tilsvarende 5-8 litterære verk og 200-300 sider teori, sekundær- og faglitteratur.
Hva lærer du?
Etter fullført emne skal studentene kunne:
- redegjøre for kortprosasjangerens særtrekk og historiske utvikling i norsk og internasjonal sammenheng
- analysere et (eller flere) verk i lys av stilistiske virkemidler, sjangerteori, litteraturhistorie og/eller andre større kulturelle sammenheng
- demonstrere kjennskap til tidligere forskning ved å trekke relevant sekundærlitteratur inn i en tekstanalyse
Endelig karakter viser i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet for emnet.