Tema høsten 2020: Holocaust i norsk litteratur

I vår feiret Norge 75 år siden frigjøringen. I år er det også 75 år siden holocaust, og siden så mange fikk vite sannheten om de tyske konsentrasjonsleirene og om deres familiers skjebne. Dette emnet tar for seg et utvalg tekster som belyser ulike fremstillinger av holocaust i norsk litteratur. Jødene som gruppe er en nasjonal minoritet som var utestengt fra Norge på prinsipielt grunnlag i perioden 1814 til 1851, og som gjennom historien har blitt utsatt for stereotype fremstillinger og antisemittisme. Motforestillingene mot jødene i Norge kulminerte i arrestasjon, deportasjon og tilintetgjørelse under andre verdenskrig. Kurset tar for seg fremstillinger av holocaust i norsk litteratur i ulike sjangere, skrevet av jødiske og ikke-jødiske norske forfattere fra den første etterkrigstiden og til i dag.

Kurset gir anledning til å vurdere forholdet mellom kjønn, minoriteter og kanoniseringsprosesser, blant annet ved å stille spørsmål ved hvorfor kvinnelige norske jøders erfaringer og tekster har fått så liten plass i norsk offentlighet og i forskningen. Dette gjelder for eksempel for forfatterne Elsa Dickman og Eva Scheer og deres tekster. Kurset gir også anledning til å studere sakprosa og fiksjonslitteratur om hva som skjedde med jødene under krigen, gjennom bøker som Herman Sachnowitz’ Det angår også deg (1976), Espen Søbyes Kathe, alltid vært i Norge (2003) og Marte Michelets Den største forbrytelsen (2014), og hvordan dette har påvirket dem og deres familier i ettertid, blant annet gjennom fortielse og stillhet, gjennom bøker som Merethe Lindstrøms Dager i stillhetens historie (2013) og Irene Levins Mor, jeg og tausheten (2020). Pensum har et omfang på 6–8 verk (ett ekstra verk for masterstudentene) samt et fagpensum på omkring 300 sider.