Bortsett fra deler av pkt 2 og Cecilie W. Lund under pkt 4 foreligger tekstene i kopisamling fra Unipub.
(1) utgivelse (52 s.)
Maria Alnæs, “I begynnelsen var Ordet. Om filologien og edisjonsfilologien”, Bøygen 1/2003, s. 6–12 (7 s.)
Joe Bray, "'Attending to the minute'. Richardson's revisions of italics in Pamela", Ma(r)king the Text. The Presentation of Meaning on the Literary Page, red. Joe Bray, Miriam Handley og Anne C. Henry, Burlington 2000, s. 105–19 (15 s.)
Per Dahl, “Kanon, klassikere og kritiske udgaver”, Text och tradition. Om textedering och kanonbildning, red. Lars Burman og Barbro Ståhle Sjönell, Stockholm 2002, s. 77–100 (23 s.)
Astrid de Vibe, ”Forleggeri, edisjonsfilologi og vitenskapelige tekstutgivelser”, Bok og skjerm. Forholdet mellom bokbasert og digitalt basert tekstutgivelse, red. Jon Gunnar Jørgensen m.fl., Oslo 2001, s. 135–42 (7 s.)
2) oversettelse (32 s.)
Torstein Bugge Høverstad, ”Å oversette et fenomen. Harry Potter”, Årboka. Litteratur for barn og unge 2002, red. Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold, Oslo 2002, s. 59–68 (11 s.)
Jon Rognlien, ”Hva kan man si?”, Prosa 4/2011, s. 29–33 (5 s.).
En anmeldelse og diverse avisinnlegg utdeles på seminaret (ca 16 s.).
(3) kommentar (32 s.)
Jon Haarberg, “Kommentar eller lesning? Filologi, litteraturvitenskap og et dikt av Olaf Bull”, Filologi og hermeneutikk, red. Odd Einar Haugen, Christian Janss og Tone Modalsli, Oslo 2007, s. 11–33 (23 s.)
Glenn W. Most, ”Preface”, Commentaries – Kommentare, red. Glenn W. Most, Göttingen 1999, s. VII–XV (9 s.)
(4) kulturjournalistikk (48 s.)
Atle Christiansen, ”Bokmeldinga og det litterære feltet”, Kritikarboka. Om litteratur, journalistikk og kvalitet, Bergen 2010, s. 11–30 (19 s.)
Cecilie Wright Lund, ”Pressen og den kulturelle offentligheten” og ”Kjønnsbildet i kulturjournalistikken”, Kritikk og kommers. Kulturdekningen i skandinavisk dagspresse, Oslo 2005, s. 21–34, 96–110 (29 s.)
(5) vurdering (60 s.)
Wayne C. Booth, " Introduction", The Company We Keep. An Ethics of Fiction, Berkeley 1988, s 3–22 (18 s.)
Morten Nøjgaard, “Kritikeren som dommer. Om litterær vurdering”, Tanke og omtanke. Festskrift til Asbjørn Aarnes på syttiårsdagen, red. Hans Kolstad, Oslo 1993, s. 203–17 (15 s.)
Jofrid Karner Smidt, "Kunst er et annet sted – rapport fra mellomsmakens selvbevisste domene", Sosiologi i dag 3/2003, s. 5–32 (27 s.)
(6) tolkning (70 s.)
Antonio Blanch, “Kor relevant er ein etisk litteraturkritikk?, oversatt av Einar Vannebo, Norsk litterær årbok. 1991, red. Hans H. Skei og Einar Vannebo, Oslo 1991, s. 182–89 (8 s.)
Sylvi Penne, ”Literacy, litteraturundervisning og en skole for alle”, Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinn og videregående skole, Oslo 2010, s. 28–49 (22 s.)
Atle Skaftun, ”Innledning”, Litteraturens nytteverdi, Bergen 2009, s. 7–28 (22 s.)
Jane Tompkins, "Me and my Shadow", Gender and Theory. Dialogues on Feminist Criticism, red. Linda Kauffman, Oxford 1989, s. 121–39 (18 s.)
(7) litteraturhistoriografi (38 s.)
Jon Haarberg, Tone Selboe og Hans Erik Aarset, ”Forord”, Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen, Oslo 2007, s. 9–12 (4 s.)
Søren Schou, ”Litteraturhistorie og narration”, Hindsgavl Rapport. Litteraturteori i praksis (4), red. Thomas Bredsdorff og Finn Hauberg Mortensen, Odense 1995, s. 15–25, 331 (13 s.)
Torill Steinfeld, ”Litteraturhistorie i norskfaget – historiske linjer og aktuelle perspektiver”, Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, red. Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase, Oslo 2005, s. 51–71 (21 s.)
I tillegg kommer et begrenset antall tekster som er aktuelle i forbindelse med oppgaver og undervisningen for øvrig.