Bortsett fra deler av pkt 1 og 5 og Trygve Aas Olsen under pkt 4 foreligger tekstene i kopisamling/kompendium.
(1) oversettelse (37 s.)
Torstein Bugge Høverstad, “Å oversette et fenomen. Harry Potter”, Årboka. Litteratur for barn og unge 2002, red. Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold, Oslo 2002, s. 59–68 (11 s.)
Jon Rognlien, “Hva kan man si?”, Prosa 4/2011, s. 29–33 (5 s.).
Lawrence Venuti, “Strategies of translation”, Routledge Encyclopedia of Translation Studies, red. Mona Baker og Kirsten Malmkjær, London 2000, s. 240–44 (5 s.)
En anmeldelse og diverse avisinnlegg utdeles på seminaret (ca 16 s.).
(2) utgivelse (52 s.)
Maria Alnæs, “I begynnelsen var Ordet. Om filologien og edisjonsfilologien”, Bøygen 1/2003, s. 6–12 (7 s.)
Joe Bray, “‘Attending to the minute’. Richardson's revisions of italics in Pamela”, Ma(r)king the Text. The Presentation of Meaning on the Literary Page, red. Joe Bray, Miriam Handley og Anne C. Henry, Burlington 2000, s. 105–19 (15 s.)
Per Dahl, “Kanon, klassikere og kritiske udgaver”, Text och tradition. Om textedering och kanonbildning, red. Lars Burman og Barbro Ståhle Sjönell, Stockholm 2002, s. 77–100 (23 s.)
Astrid de Vibe, “Forleggeri, edisjonsfilologi og vitenskapelige tekstutgivelser”, Bok og skjerm. Forholdet mellom bokbasert og digitalt basert tekstutgivelse, red. Jon Gunnar Jørgensen m.fl., Oslo 2001, s. 135–42 (7 s.)
(3) kommentar (32 s.)
Jon Haarberg, “Kommentar eller lesning? Filologi, litteraturvitenskap og et dikt av Olaf Bull”, Filologi og hermeneutikk, red. Odd Einar Haugen, Christian Janss og Tone Modalsli, Oslo 2007, s. 11–33 (23 s.)
Glenn W. Most, “Preface”, Commentaries – Kommentare, red. Glenn W. Most, Göttingen 1999, s. VII–XV (9 s.)
(4) kulturjournalistikk (68 s.)
Cecilie Wright Lund, “Retorikken i kritikken”, Kritikk og kommers. Kulturdekningen i skandinavisk dagspresse, Oslo 2005, s. 68–95 (28 s.)
Trygve Aas Olsen, “Undersøkende. Finn fakta. Kultur er penger og makt også, ikke bare følelser, toner og ord”, Kritisk kulturjournalistikkk, Oslo 2014, s. 17–60 (40 s.) (Også innledningen og hele den lettleste boken for øvrig anbefales)
(5) vurdering (54 s.)
Wayne C. Booth, “Introduction. Ethical Criticism, a Banned Discipline?”, The Company We Keep. An Ethics of Fiction, Berkeley 1988, s. 457–80 (18 s.)
Marianne Egeland, “Frihet, likhet og fellesskap i virkelighetslitteraturen”, Edda 3/2015, s. 227–42 (15 s.) (tilgjengelig fra universitetstilkoblede maskiner via idunn-basen)
Leah Price, “Bound by Books”, What We Talk About When We Talk About Books, New York 2019, s. 143–62, 197–99 (21 s.)
(6) tolkning (44 s.)
Sylvi Penne, “Literacy, litteraturundervisning og en skole for alle”, Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinn og videregående skole, Oslo 2010, s. 28–49 (22 s.)
Atle Skaftun, “Innledning”, Litteraturens nytteverdi, Bergen 2009, s. 7–28 (22 s.)
(7) litteraturhistoriografi (38 s.)
Jon Haarberg, Tone Selboe og Hans Erik Aarset, “Forord”, Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen, Oslo 2007, s. 9–12 (4 s.)
Søren Schou, “Litteraturhistorie og narration”, Hindsgavl Rapport. Litteraturteori i praksis (4), red. Thomas Bredsdorff og Finn Hauberg Mortensen, Odense 1995, s. 15–25, 331 (13 s.)
Torill Steinfeld, “Litteraturhistorie i norskfaget – historiske linjer og aktuelle perspektiver”, Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, red. Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase, Oslo 2005, s. 51–71 (21 s.)
I tillegg kommer et begrenset antall tekster som er aktuelle i forbindelse med oppgaver og undervisningen for øvrig.