Pensum er tilgjengelig i kompendium på Kopiutsalget, Akademika.
1. Litteraturhistoriske perspektiver
Beyer, Edvard 1990: ”Norsk litteraturhistorieskrivning fra 1860- til 1970-årene” i Forskning og formidling, 1990, s. 244–258 (14 s.).
Engelstad, Irene og Irene Iversen 1985: ”Glemte heltinner, gale kvinner eller bare mange forfatterinner? Om å skrive kvinnelitteraturhistorie”, Norsk Litterær Årbok 1985, s. 143–155 (12 s.).
Eriksen, Trond Berg og Egil Børre Johnsen 1998: ”Innledning til verket” i Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750- 1995, Bind I, Universitetsforlaget, s. 23-29 (7 s.).
Steinfeld, Torill 2009: «Norsk kanon og kanondannelse – historiske linjer, aktuelle konflikter og utfordringer». TijdSchrift voor Skandinavistiek, vol 30, nr. 1.
2. Litteraturteoretiske retninger
Monrad, Marcus Jacob 1866. "Om Ibsens Brand”, i Morgenbladet 2., 9., 16. og 23. september, 12 s.
Bull, Francis [1930]. ”Innledning til Peer Gynt” i Henrik Ibsen: Samlede verker, Hundreårsutgave. Her etter Otto Hageberg 1967: Omkring ”Peer Gynt”, Gyldendal, Oslo, s. 11–35 (23 s.).
Bull, Francis [1929]: ”Litteraturforsknings-prinsipper”, trykt i Edda, her etter Sigmund Hoftun og Rolf Tobiassen 1969: Mål og metoder i litteraturforskningen, 1969, s. 38–50 (12 s.).
Rokseth, Peter [1928]: ”Litteraturhistorisk og estetisk betraktningsmåte”, her etter Hoftun og Tobiassen 1969: Mål og metoder i litteraturforskningen, s. 9–26 (16 s.).
Steen, Ellisiv 1947: Diktning og Virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap. Oslo: Gyldendal. Kap. XI, s. 295–312.
Hannevik, Arne 1953: ”Obstfelders ’Jeg ser’ analysert à la Cleanth Brooks” i Samlaren, Årgång 33, Uppsala, s. 36–43 (7 s.).
Eggen, Einar [1976]: ”Om metafor og metonymi”, Norskrift. Her etter Agora 1-2, 1996, s.361–382 (20 s.).
Lervik, Åse Hiorth 1978: ”Portrett av en forgjenger: Mathilde Schjøtt (1844-1926)” i Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen, Gyldendal, s. 43–67 (23 s.).
Engelstad, Irene 1985: ”Innledning: Psykoanalytisk litteraturkritikk i Norge”, Irene Engelstad (red.) Skriften mellom linjene, Oslo, Pax Forlag, s.9–27 (17 s.).
Kittang, Atle 1985: "Tekst, retorikk, dekonstruksjon. Eit blikk på poststrukturalistisk litteraturteori i Frankrike og USA" i Norsk Litterær Årbok 1985, s. 189–206 (16 s.).
Svedjedal, Johan 1997: ”Det litteratursociologiska perspektivet. Om en forskningstradition och dess grundantaganden”, her etter Furuland, L. og Svedjedal, J.: Litteratursociologi. Texter och samhälle. Studentlitteratur 1997, s. 68–88 (20 s.).
Dingstad, Ståle 1998: ”Om Sult (1890) – og andre tekster med samme tittel” i Edda, nr. 1, s. 30–38 (8 s.).
Stegane, Idar 2002: ”Eit nytt skriftliv får rom”, Tore Rem (red.): Bokhistorie, Gyldendal, Oslo, s. 165–179 (14 s.).
Helland, Frode 2009. «Empire and culture in Ibsen. Some notes on the dangers and ambiguities of interculturalism» i Ibsen Studies, 9:2, 135–159.
3. Institusjonshistorie.
Longum, Leif 1989: “Et universitetsfag blir etablert. Professorkonkurranser og universitetspolitikk fra Catrinus Bang til Francis Bull” i Longum: “Norsk” som forsknings- og studiefag. LNU/Cappelen, s. 98-121.
Hauge, Ingard 1996: ”Filologi, historie og litteratur”, Liv Bliksrud og Vigdis Ystad (red.): Norskfaget fra førskole til forskning. Elleve konferanseforedrag 1995, Aschehoug, s. 29–36 (7 s.).
Haarberg, Jon 2001: ”Da den allmenne litteraturvitenskapen kom til Norge og fant seg en plass mellom historien og teorien”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 2, s. 110–120 (10 s.).