Bøker:
Primærtekster
Lorentzen, Trude 2013: Mysteriet mamma, Oslo: Oktober (tilgjengelig som billigbok).
Hjorth, Vigdis 2016: Arv og miljø, Oslo: Cappelen Damm.
Hjorth, Helga 2017: Fri vilje, Oslo: Kagge.
Kompendium (innholdsfortegnelse):
Teori og sekundærlitteratur
Behrendt, Poul 2006: «Dobbeltkontrakt og læserpagt», kap. 4 i Dobbeltkontrakten. En æstetisk nydannelse. København: Gyldendal, s. 47–63, noter s. 361–63.
Couser, Thomas 2012: «Memoir’s Ethics», kap. 4 i Memoir. An Introduction. New York: Oxford University Press, s. 79–107.
Egeland, Marianne 2012: «Schwachs selvfremstilling. Erindringer af mit Liv som tidsbilde», i Norsk litterær årbok 2012. Oslo: Samlaget, s. 169–96.
Gimnes, Steinar 1998: Utdrag fra del IV, «Knut Hamsun: På gjengrodde stier» (fra og med «Appendiks eller epilog?» til og med «Leik med det sjølvbiografiske»), i Sjølvbiografiar. Skrift, fiksjon og liv. Oslo: Samlaget, s. 201–30.
Hareide, Jorunn 1986: «Forsøk på å lytte til ‘Grundtonen’. Camilla Colletts selvbiografi I de lange Nætter», i Edda 1/1986, s. 63–80.
Hareide, Jorunn 1999: «Noen trekk av den feministiske selvbiografidiskusjonen», i Skrivefryd og penneskrekk. Selvfremstilling og skriveproblematikk hos norske 1800-talls forfatterinner. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag, s. 187–200.
Haarder, Jon Helt 2014: «Indledning», i Performativ biografisme. En hovedstrømning i det senmodernes skandinaviske litteratur. København: Gyldendal, s. 7–13.
Jolly, Margareta red. 2001: Utdrag fra Encyclopedia of Life Writing. Autobiographical and Biographical Forms bind 1 og 2. London: Fitzroy Dearborn Publishers.
Lejeune, Phillipe 1989: «The Autobiographical Pact» [1975], i On Autobiography, red. Paul John Eakin, overs. Katherine Leary, Minneapolis: University of Minnesota Press, s. 3–30, noter s. 246–48.
Smith, Sidonie og Julia Watson 2010: «Autobiographical Subjects», kap. 2 i Reading Autobiography. A Guide for Interpreting Life Narratives, 2. utg. Minneapolis: University of Minnesota Press, s. 21–61.
Zwerdling, Alex 2017: «Primo Levi’s Recursive Memory», kap. 6 i The Rise of the Memoir, Oxford: Oxford University Press, s. 148–84.
Elektronisk tilgjengelig pensum med lenker:
Primærtekster
Schwach, Conrad Nicolai 1992 : «Bakgrunn, barndom og oppvekst » del I i Erindringer af mit Liv. Et tidsbilde fra Norge 1790–1830, red. Arild Stubhaug. Arendal: Kilden, s. 17–54 (tilgjengelig i digitalisert utgave gjennom Nasjonalbibliotekets bokhylla.no).
Collet, Camilla 1863: I de lange Nætter. Christiania: Cappelen (tilgjengelig gjennom bokhylla.no og som ebok gjennom Oria).
Hamsun, Knut 1949: Paa gjengrodde stier. Oslo: Gyldendal (bl.a. bokhyla.no).
Sachnowitz, Herman 1976: Det angår også deg. Oslo: Cappelen (bl.a. bokhylla.no).
Bratteli, Trygve 1980: Fange i natt og tåke. Oslo: Tiden (bl.a. i bokhylla.no).
Teori og sekundærlitteratur
Couser, Thomas 2005: «Genre Matters. Form, Force, and Filiation», i Life Writing 2/2007, s. 139–56 (tilgjengelig via Oria fra UiO-tilknyttede maskiner, http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10408340308518293).
Egeland, Marianne 2013: «Stendhal – vår samtidige? Å lese selvopptatte memoarer 200 år etter», i Sakprosa 1/2013, 20 s. (tilgang via https://www.journals.uio.no/index.php/sakprosa/index eller via forfatterens ansatteside på ILN: http://www.hf.uio.no/iln/personer/vit/mariaege/index.html).
Egeland, Marianne 2015a: «Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen», i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 1/2015, s. 34–48 (tilgang via www.idunn.no fra UiO-tilknyttede maskiner eller forfatterens ansatteside).
Egeland, Marianne 2015b: «Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen», i Edda 3/2015, s. 227–42 (tilgang via Idunn-basen eller forfatterens ansatteside).
Haarder, Jon Helt 2005: «Det særlige forhold vi havde til forfatteren. Mod et begreb om performativ biografisme», i Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 1/2005, s. 1–14 (tilgjengelig via www.idunn.no fra UiO-tilknyttede maskiner).
Enkelte sekundærlitterære tekster kan komme i tillegg.