Menneskeansiktet er et av kunstens aller viktigste motiver, og innenfor portrettgenren har man en lang tradisjon for å fremstille ansikter. Med oppfinnelsen av fotografiet i 1839 fikk man imidlertid en ny og teknologisk måte å avbilde ansikter på. Mens portrettmaleren formidlet en kunstneriske visjon av en persons indre vesen, registrerte fotografiapparatet en persons ytre fremtredelse på en lyssensitiv plate. Motsetningen mellom maleri og fotografi ledet til heftige diskusjoner om forholdet mellom kunst og teknologi, mellom bildets «ånd» og overflate og mellom autentiske og poserende uttrykk. I ettertid er det tydelig at portrettfotografiet ledet til en grunnleggende endring i måten man forstod og betraktet ansikter på, noe som ble ytterligere forsterket med filmens close ups av ansikter. Med portrettfotografiet ble ansiktet tilgjengelig for inngående detaljstudier, men samtidig oppstod en grunnleggende usikkerhet om ansiktets status og lesbarhet. Dette nye blikket på ansikter reflekteres innenfor de ulike kunstformene, og den er også viktig i kunstteorien.
På dette emnet skal vi utforske konstellasjonen ansikter, portretter og fotografier i lys av dette historiske bruddet. Vi stiller spørsmål om ansiktets betydning i kunsten før og nå, diskuterer portrettgenrens status i vår tid og interesserer oss for fenomener som facebook og ansiktsgjenkjenningsteknologi. Vi utforsker portrettfotografiets fascinasjonskraft og betydningen av blikk og gester. Vi tar for oss portrettfotografiets grunnleggende dobbelthet av nærvær og fravær og undersøker hvordan poetrettfotografier ansporer til refleksjon over tiden, minnet og dødeligheten. Samtidig stiller vi kritiske spørsmål om de teknologiske bildenes virkemåter og bruksområder.
Vi leser tekster av blant andre G.W.F Hegel, Walter Benjamin, Sigfried Kracauer, Roland Barthes, Giorgio Agamben, Jean-Luc Nancy, Hans Belting, Jonathan Crary, Kaja Silverman og Jacques Rancière. Vi ser på fotografier av Julia Margaret Cameron, Paul Nadar, August Sander, Dorothea Lange, Walker Evans og Jeanette Christensen. Vi studerer malerier av Rembrandt, Manet, Munch, Francis Bacon og Marlene Dumas. Vi leser litterære tekster av Baudelaire, Rilke og Proust (utdrag).
I løpet av semesteret besøker vi et museum eller galleri for å se verker med relevans for emnet.