I europeisk og fransk litteratur er renessansen navnet på den bevegelsen som ville ta opp igjen tradisjonene fra antikken ikke bare når det gjaldt innhold, slik som i de foregående århundrer, men også når det gjaldt form. Man tok opp igjen poetikken (litteraturteorien) fra antikken (først og fremst Aristoteles og Horats) og man ville gjenskape antikkens litterære genre. Man så på dette som en del av en allmenn «gjenfødelse» eller «gjenoppvåkning». Bevegelsen begynte i Italia i det 14. århundre og nådde Frankrike rundt midten av det 16. – Vi skal lese tekster som er eksempler på renessansens ambisjon: én tragedie, én komedie, utdrag fra ett epos og noen oder av pindarisk type (etter Pindar, gresk lyriker fra det 6.-5.-århundre). Dessuten skal vi lese sonetter, en diktform som ikke har antikke aner, men som likevel ble svært viktig i renessansen.