Emnet for høsten 2018 er romantikken. De tidligste epokene i nytidig fransk litteratur er renessansen (fra midten av det 16. århundre) og klassisismen (det 17. århundre og t.d. også det 18. århundre). Begge disse epokene var preget av det estetiske grunnprinsippet at litteraturen skulle være nyttig. Den måtte behage, men dette var middelet. Litteraturens hensikt var å være moralsk oppbyggelig. Det romantiske bruddet, som i Frankrike først kommer tidlig i det 19. århundre, innebærer en radikal avvisning av denne måten å tenke på. Kunsten skal ikke lenger være nyttig, kanskje må den heller ikke nødvendigvis behage; den er blitt en autonom verdi. Det er nå det moderne kunstbegrepet oppstår.
Vi skal lese en god del lyrikk, men også en roman og et teaterstykke. Dessuten skal vi lese to teoretiske verk, et fra romantikken og en moderne kommentar om romantikken. Se pensumlisten.