Emnet for våren 2021 er romantikken. De tidligste epokene i nytidig fransk litteratur er renessansen (fra midten av det 16. århundre) og klassisismen (det 17. århundre og t.d. også det 18. århundre). Begge disse epokene var preget av det estetiske grunnprinsippet at litteraturen skulle være nyttig. Den måtte behage, men dette var middelet. Litteraturens hensikt var å være moralsk oppbyggelig. Det romantiske bruddet, som i Frankrike først kommer tidlig i det 19. århundre, innebærer en radikal avvisning av denne måten å tenke på. Kunsten skal ikke lenger være nyttig, kanskje må den heller ikke nødvendigvis behage; den er blitt en autonom verdi. Det er nå det moderne kunstbegrepet oppstår.
– Vi skal lese en god del lyrikk, men også en roman og et teaterstykke. Dessuten vil et teoretisk verk om romantikken (Stendhals Racine et Shakspear bli omtalt). Se pensumlisten.
Undervisningen er en kombinasjon av forelesning og seminar. Det vil si at studentene forventes å delta aktivt med kommentarer, spørsmål osv. Alle tekstene vil bli søkt satt i sammenheng med spørsmålet om hva som er spesifikt romantisk og som gjør at de ikke godt kunne blitt skrevet i en tidligere epoke. Dette gjelder så vel de formelle aspektene (metrikk, vokabular osv.) som de tematiske og ideologiske.
Etter å ha tatt emnet skal du kunne gjøre rede for
- innholdet i de tekstene som er behandlet.
- det karakteristiske i romantikkens kunstsyn.
- de karakteristiske formelle trekkene ved romantisk litteratur.
- de karakteristiske tematiske og ideologiske særtrekkene ved romantisk litteratur.
- de viktigste forskjellige retningene innen romantikken.