1. Richardson: Pamela, or Virtue Rewarded (del 1), 2. Goethe: Faust, del 1, 3. Voltaire: Candide, 4. Bronte: Wuthering Heights, 5. Flaubert: Madame Bovary, 6. Dostojevskij: Forbrytelse og straff, 7. Ibsen: Gengangere
8. Kortprosa (brev, essays og noveller): i alt 28 s. Holberg: "Fortale", "Nødvendige, nyttige og skadelige Studier", "Apologi for Fanden"
Edgar Allan Poe: ”The Tell-Tale Heart”, Anton Tsjekov: “Studenten”
(Alle i Korttekster. Ein antologi, (red.), Jon Haarberg, Jakob Lothe, Hans H. Skei, Gyldendal Akademisk, Oslo 2000.
Camilla Collett: "Husmoderen skal spare" (I kompendiet for LIT 1302).
9. Dikt: i alt 25 s., Ewald, "Til Sielen. En Ode" Goethe, "Wanderers Nachtlied II" og "Erlkönig"
Blake, "The Lamb" og "The Tiger", Hölderlin, "Hyperions Schicksalslied" og "Hälfte des Lebens" William Wordsworth: “The Solitary Reaper", John Keats: “Ode on a Grecian Urn”, Alexander Pusjkin: “Profeten”, Elizabeth Barrett Browning: “If thou must love me”, Henrik Wergeland: “Pigen paa Anatomikammeret”, Walt Whitman: “I hear America Singing”, Charles Baudelaire: “Correspondances” og "Anywhere out of the world" Emily Dickinson: “Dikt 341”, Stéphane Mallarmé: “Au seul souci de voyager”, Paul Verlaine: “Il pleure...”, Sigbjørn Obstfelder: “Navnløs” (Alle i Dikt fra antikken til vår tid (red.), Jon Haarberg og Hans H. Skei, Gyldendal Akademisk, Oslo 2002.
10. Metodologi, poetikk og sekundærlitteratur: G.E. Lessing: "Om lover og reglar for diktinga", Friedrich Schiller: "Om dikterens holdning", Samuel Taylor Coleridge: "Fantasien, diktet og verset", Charles Augustin Sainte-Beuve: "Dikterpersonligheten", Friedrich Nietzsche: "Det apolliniske og det dionysiske", Wilhelm Dilthey: "Dikterfantasien og livet" (alle fra Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900), (red. ) Eiliv Eide m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 1992.
Mikhail Bakhtin: Problems of Dostoevsky’s Poetics, kap. 2: ”The Hero and the Position of the Author with Regard to the Hero in Dostoevsky’s Art”. Jan Watt: The Rise of the Novel, kap. 1: "Realism and the Novel Form". Peter Bürger: "Institusjonen Kunst som litteratursosiologisk kategori" (Artiklene finnes i kompendiet for LIT 1302).
Georg Lukács: “Forord til Balzac og den franske realismen” (Finnes i Moderne litteraturteori (red.), Atle Kittang m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 2003).
* Christian Janss og Christian Refsum: Lyrikkens liv Universitetsforlaget, Oslo 2003. Kap. 2 "Alt er rytme!”, kap. 3 ”Poetisk billedbruk”, kap. 4 ”Tematisk og retorisk lesning”, kap. 8 ”Prosadiktet og poesiens grenser”. *Jakob Lothe: Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse, Universitetsforlaget 2003. Kap. 1 ”Introduksjon", kap. 2, "Narrativ kommunikasjon" kap., 3 ”Narrativ tid og repetisjon” og 4 ”Hendingar, personar og karakterisering”, * Elke Platz-Waury: Drama og teater. En innføring, Ad Notam Oslo 1992. Problemfelt 2: ”Dramaets kommunikasjonssituasjon”, 3: "Dramatisk figur", 4: "Handling i drama" og 5: ”Dramatisk språk”. Tekstene merket med * tilsvarer en basiskunnskap som studenten kan ha oppnådd på andre emner.
11. Litteraturhistorie: Ingemar Algulin og Bernt Olsson: Litteraturens historie i världen (Norstedts, Stockholm 1990), "Førromantiken och nyklassicismen",”Romantiken”, ”Från realism til naturalism”, ”Mellam naturalism och symbolism, s. 249-465.