Forbindelser mellom litterære tekster er et fenomen like gammelt som litteraturen selv. Begrepet intertekstualitet er likevel relativt nytt. Dette kurset vil ta utgangspunkt i Julia Kristevas tilegnelse av Mikhail Bakhtins “dialogiske ord” og følge den begrepsutviklingen som har foregått siden 1960-tallet og frem til i dag.
Hvordan henspiller litterære tekster på andre tekster? På den ene side kan forfattere på ulike måter bevisst la sin tekst relatere seg til tidligere tekster, såkalt litterær praksis. På den annen side kan lesere tolke et sted i en tekst i relasjon til en annen tekst, det vi kaller tolkningspraksis. Men hvordan “oppdages” intertekstualitet? Hvilken funksjon og betydning har den for hvordan vi tolker et verk i sin helhet? I løpet av semestret skal vi jobbe med både litteraturteoretiske problemstillinger og praktisk litterær analyse.
På pensum står teoretikere som Julia Kristeva, Gérard Genette, Roland Barthes, Jonathan Culler og Zoë Sadokierski.
De skjønnlitterære eksemplene vi skal diskutere i dialog med teorien, er fra blant annet Bibelen, Hamlet, Gullivers reiser, Forbrytelse og straff, Sult, Ringenes herre og Beloved. Utdrag fra disse bøkene vil bli distribuert underveis.
I tillegg er Olga Tokarczuks prisbelønte roman Jakobsbøkene (2014) pensum. Eksempler herfra vil bli brukt gjennom hele kurset, og det er derfor en fordel om det meste av den er lest før kurset starter.
Ta kontakt hvis du lurer på noe: k.a.grimstad@ilos.uo.no
Semesterspesifikke læringsmål
- god kjennskap til ulike teorier om intertekstualitet som litterær praksis og tolkningspraksis
- kunnskap om begrepets historiske utvikling fra 1900-tallet til i dag
- øvelse i kritisk å kunne vurdere ulike former for intertekstualitet i skjønnlitterære tekster
- trening i å redegjøre for og utvikle en argumentasjon i lys av en problemstilling relatert til intertekstualitet