Emnebeskrivelse LIT 2320
Våren 2017 skal vi ved hjelp av et utvalg sentrale tekster fra tiden 1830—1890 studere realismen som epoke. Vi vil analysere tekster av Balzac, Dickens, Collett, Flaubert, Ibsen og Skram i lys av realismeteoretiske og litteraturhistoriske perspektiver.
Vi vil diskutere både samtidens selvforståelse og ettertidens syn på hva som kjennetegner tidens litteratur. Knapt noen annen litteraturhistorisk periode har vært viktigere for ettertidens forståelse av hva moderne skjønnlitteratur “er”.
Epoken er særlig viktig romanhistorisk, men også dramaet og novellen fornyer seg under realismen. Vi vil studere interaksjonen mellom bestemte historiske betingelser og litterære former, og undersøke fellestrekk og ulikheter ved periodens litteratur. Hva kjennetegner den fortelleteknisk og tematisk, hva ligger egentlig i betegnelsen realistisk, og er det særlige historiske forutsetninger som påvirker litteraturen? Vi vil drøfte hvordan stil, ideologi og tematikk henger sammen, og vi vil åpne for ulike sosiale og historiske perspektiver.
Målet er at studentene får innsikt i og forståelse for en avgjørende epoke i europeisk litteraturhistorie, oppøver tekstanalytiske ferdigheter og får historisk kunnskap. Gjennom et konsentrert studium av et utvalg prosatekster fra siste halvdel av 1800-tallet skal de oppnå en dypere forståelse for realismen som både stiluttrykk og epoke.