Alternativ MODERNISMEN
På dette seminaret skal vi fordype oss i modernismen som litterær epoke, med vekt på høymodernismen (ca 1890-1930) og med tre sentrale forfatterskap som utgangspunkt: Franz Kafka, Marcel Proust og Virginia Woolf.
Vi utforsker hvordan litteraturen for 100 år siden reflekterte over «det moderne liv,» som noe nytt, annerledes og fremmed. Vi diskuterer hvordan tankesett, sansemåter og livsformer endret seg i møte med storbyer, menneskemengder, nye transportmidler og nye medieteknologier. Særlig blir det viktig å undersøker hvordan det nye erfaringsrommet manifesterte seg litterært. Den modernistiske litteraturen beskriver følelsen av å tilhøre en ny tid og gjør selve tidserfaringen – slik som opplevelsen av fart og bevegelse – til et tema. Den utforsker det nye visuelle erfaringen som skapes av nye medier som film og fotografi – verden sett med kameraets «blikk». Den utforsker bevissthetens irrganger – og en ny forståelse av subjektet – gjennom nye skriveteknikker, som bryter med de litterære konvensjonene. Og ikke minst reflekterer den over forholdet mellom kunst og teknologi i teknologiens tidsalder, og den stiller spørsmål om forholdet mellom individ og samfunn i massesamfunnets tid.
Vi fordyper oss forfatterskapene til Franz Kafka, Marcel Proust og Virginia Woolf og leser utvalgte romaner, fortellinger, essays og brev. I tillegg til primærtekstene leser vi et utvalg sekundærlitteratur og teori, som belyser periodens litteratur.
Seminaret har som mål å gi deltakerne en grunnleggende innføring i epoken, historisk så vel som litterært, gjennom inngående analytiske studier av sentrale verk fra perioden.