På dette seminaret skal vi fordype oss i modernismen som litterær epoke, med vekt på høymodernismen, ca 1890-1930. Vi utforsker hvordan litteraturen for 100 år siden reflekterte over «det moderne liv,» som noe nytt, annerledes og fremmed. Vi diskuterer hvordan tankesett, sansemåter og livsformer endret seg i møte med storbyer, menneskemengder, nye transportmidler og nye medieteknologier. Særlig vil vi undersøke hvordan et nytt erfaringsrom gjorde seg gjeldende i denne perioden og hvordan dette manifesterte seg i litterært. Den modernistiske litteraturen beskriver følelsen av å tilhøre en ny tid og gjør selve tidserfaringen – slik som opplevelsen av fart og bevegelse – til et tema. Den utforsker det nye visuelle erfaringen som skapes av nye medier som film og fotografi – verden sett med kameraets «blikk». Den utforsker bevissthetens irrganger – og en ny forståelse av subjektet – gjennom nye skrivemåter, som bryter med de litterære konvensjonene. Og ikke minst reflekterer den over forholdet mellom kunst og teknologi i teknologiens tidsalder, og den stiller spørsmål om forholdet mellom individ og samfunn i massesamfunnets tid.
Vi fordyper oss i tre sentrale forfatterskap, Franz Kafka, Marcel Proust og Virginia Woolf, og leser utvalgte romaner, fortellinger, essays og brev av disse. I tillegg til primærtekstene leser vi et utvalg sekundærlitteratur og teori, som belyser periodens litteratur.
Seminaret har som mål å gi deltakerne en grunnleggende innføring i epoken, historisk så vel som litterært, gjennom inngående analytiske studier av sentrale tekster.