Dette seminaret tar for seg et et utvalg av skjønnlitterære tekster som har sykdom som sentral tematikk. Vi vil undersøke litteraturens evne til å iscenesette den subjektive erfaringen av sykdom, og drøfte hvordan skjønnlitteraturen har artikulert et bredt spekter av ulike diagnoser og den betydning dette har hatt i en kulturell kontekst. De ulike litterære patologiene fører frem til en diskusjon av hvordan litteraturen ut fra et tematisk perspektiv aktualiserer sentrale sider ved individ og fellesskap, subjekt og samfunn.
Studentene lærer å reflektere over hvordan litteratur iscenesetter sykdom estetisk og hvorledes ulike diagnoser tenderer mot ulike estetiske uttrykk. Estetisk iscenesettelse av sykdom representerer en type erfaring som angår spørsmål om blant annet kunnskap, sykdom og eksistens, makt og avmakt, helbredelse og død. Hvordan virker tematikken inn på formen? Hva særpreger en litterær tekst med sykdom som tema? Hvilke sjangre kan vi tale om innenfor dette feltet? Hvilke kjønnsperspektiver melder seg? Hvilken betydning har det å skrive for en som lider av en sykdom? Hva mener Kafka med at det ikke finnes sykdom, bare dødens lange arm? Hva kan sykdom i litteraturen si oss om sykdommenes kulturelle og sosiale perspektiver? Hvordan har sykdom blitt benyttet metaforisk og allegorisk i litteraturen?
Sykdom og litteratur reiser også spørsmål som ikke bare er av akademisk interesse, men som kan få betydning såvel i klinisk praksis som i livet i sin allmennhet.
KS-J.