Dette emnet vil ta for seg ulike vandrerskikkelser i litteraturen fra romantikken til i dag. Det skal særlig handle om romantikkens vandrere og modernitetens flanører, men også om en vandrerskikkelse som i dag er svært aktuell: migranten. Vandrere, flanører og migranter har til felles at de forteller fra bakkenivå, beveger seg skritt for skritt og er sanselig til stede i verden. I litteraturen fremstår disse skikkelsene som observatører, filosofer og diktere med en særegen innsikt. De er vitner til en verden i endring, og ved å begi seg ut i den, gjennomgår de selv forandringer. Emnet vil undersøke vandringen som ideal for diktningen og forbindelsen mellom bevegelse, tenkning og diktning. Samtidig vil vi studere vandrerskikkelsenes fantasier, drømmer og drifter samt deres selviscenesettelse og traumer.
De litterære tekstene vil knyttes til spørsmålet om erfaringens betingelser i den moderne verden, slik dette har vært diskutert av Walter Benjamin og Giorgio Agamben. Begge er opptatt av at modernitetens fremvekst (med storbyer og ny teknologi) har omkalfatret menneskenes erfaringsmuligheter, sansemuligheter og erkjennelsesmuligheter, og begge viser hvordan dette kommer til uttrykk i litteraturen. For Benjamin er flanøren en historisk og litterær skikkelse som gjør det mulig å studere modernitetens virkninger i 1800-tallets Paris, med byfornyelse, vareindustri og nye medier. Ved å studere ulike litterære vandrerskikkelser fra romantikken til i dag, vil vi fordype oss i den litterære bevisstheten om hvordan erfaringens betingelser endres og diskutere hvordan også litteraturen forandrer seg.
Emnet løfter frem en viktig litterær tradisjon, der vandrere, flanører og migranter spiller hovedrollen. Med denne som bakteppe vil vi stille spørsmål om hvem som er vår tids vandrerskikkelser og diskutere hvilken plass disse har i dagens litteratur.
Vi leser tekster av Jean-Jacques Rousseau, William Wordsworth, Charles Baudelaire, Virginia Woolf, Walter Benjamin, W. G. Sebald, Sophie Calle, Tomas Espedal, Teju Cole og Madame Nielsen. Vi beveger oss fra sveitsiske og britiske landskap til Paris, London, Berlin, Venezia, New York, besøker den norske fjellheimen og følger til slutt flyktningstrømmen fra Hellas til Danmark.