Smakens politikk

Etter undersøkelser av begrepet idiorytmi (h 2015) og begrepet skrift (v 2016), vil dette teoriseminaret søke å kartlegge problemområder, diskutere prinsipielle spørsmål og kombinere ulike aspekter vedrørende smaksbegrepet. Med vekt på forestillingen om ”litterær smak” vil seminaret utforske spenningen mellom på den ene siden begrepet "smak" som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige avgrensende funksjoner, og på den andre siden smaken som et prinsipielt og i mer almen forstand kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. I denne sammenhengen er smaksbegrepets fysiske forankring en indikasjon på smakspolitikkens operasjonelle tilstedeværelse i kulturen. Sentralt er skjønnlitteraturens fremstilling og mediering av smakskulturer. Dersom litteraturen kan betraktes som intertekstuell og intersubjektiv – som et kollektivt dispositiv eller ”agencement” (Deleuze) – vil smaksbegrepet litteraturen formidler blant annet være resultat av en kontekst, som kan endre seg (Sontag), og samtidig arte seg som en forhandling innenfor et fellesskap (Barthes). Smak kan leses som resultat av en distinksjon (Bourdieu), men ikke distinksjon alene. Den hverdagslige erfaringen (Lefebvre, de Certeau) av smak må i denne sammenheng ikke tapes av syne, i det vår livsverden er preget av ulike praksiser som dreier seg om å like/ikke like eller å ha smak/avsmak. Slik forstått vil en viktig del av seminaret gå ut på forsøksvis å formulere en kulturanalyse av prosedyrene for hva som skaper smak og avsmak. De historiske og objektive perspektivene henger sammen med de subjektive, både i utveksling og distinksjon.  Smaksbegrepet vil settes i kontrast til begreper som litterær kvalitet, kanon, kritikk og fortolkning. Leselisten omfatter verk fra filosofi-, teori- og litteraturhistorien. KS-J