Primærverk
1. Hannevik, Arne, Fra litteraturhistorie til litteraturvitenskap. Forum for universitetshistorie. Skriftserie nr. 2, 2001. Univ. i Oslo (s. 11-84)
2. Saussy, Haun (ed.): Comparative Literature in an Age of Globalization, 2006, Baltimore. (Boken fås på Amazon for 15 USD.) Alle de følgende kapitlene kan leses i Google Books:
Damrosch, David, "World Literature in a Postcanonical, Hypecanonical Age". Comparative Literature in an Age of Globalization. Baltimore 2006, s. 43-53 (11 sider.)
Finney, Gail: ”What Happened to Feminism? I Comparative Literature in an Age of Globalization. Baltimore 2006, s. 114–26 (Erstatter Higonnet, mer historiske og informativ; 13 sider.)
Hutcheon, Linda: “Comparative Literature. Congenitally Contrarian”. I Comparative Literature in an Age of Globalization. Baltimore 2006, s. 224–229 (Historisk og faglig perspektiv på ACLA rapportene; 6 sider.)
Saussy, Haun: ”Exquisite Cadavers Stitched from Fresh Nightmares. Of Memes, Hives, and Selfish Genes”, I? I Comparative Literature in an Age of Globalization. Baltimore 2006, s. 3–42. (ACLA-rapporten 2004; 40 sider.)
Kompendium
Wayne C. Booth: “A Hippicratic Oath for the Pluralist”, Critical Understanding: The Powers and Limits of Pluralism, (1979) (Yrkesetikk, litteraturvitenskapelig praksis; 2 sider)
Engelstad, Irene & I. Iversen: “Glemte heltinner, gale kvinner eller bare mange forfatterinner? Om å skrive litteraturhistorie.” Norsk litterær årbok, Oslo 1985, s. 143-155.
Frye, Northrop: “Polemical Introduction”, Anatomy of Criticism. Four Essays, 1957, s. 3–29 (Argumenterer for nødvendigheten av vitenskapelig litteraturkritikk, jf. Perloff; 26 sider)
Hawkes, Terence: “Conclusions: New “New Criticism” for Old “New Criticism”, Structuralism and Semiotics, Methuen 1977, s. 151–160. (Et tidsvitne om overgangen fra Nykritikk til Strukturalisme som også klargjør forskjellen, 10 sider.)
Jensen, Johan Fjord: ”Indledning”, ”Første del: historismen” og "Doktrinen" i Den ny kritikk. København 1962, s. 9–64, og 88-99
*Kittang, Atle. ”Litteraturvitskapen etter den retoriske vendinga”. I Sju artiklar om litteraturvitskap, Gyldendal 2001, s. 11-35
Perloff, Marjorie: ”Crisis in the Humanities? Reconfiguring Literary Study for the Twenty-First Century”, I Theory’s Empire. An Anthology of Dissent. D- Patai og W. H. Corral (red.) s. 668–683 (Opprinnelig offentliggjort som ”In Defence of Poetry” i Boston Review 24 no 6 s. 22–26) (I sammenheng med Frye: Argumenterer for litteraturens fortsatte liv uavhengig av akademia; vi trenger ikke å bekymre oss for de humanistiske fagene; 16 sider)
Skard, Sigmund. "Tankar om litteraturvitskap", Edda 48 1948, s. 391-407
Wellek & Warren. "Hva er litteratur?" Litteraturteori, Oslo 1970, s. 17-24.
Internett
ACLA-rapportene fra 1965. Les her (brutt)
ACLA-rapporten fra 1975. Les her (brutt)
ACLA-rapporten fra 1993. Les her (brutt)
Gumbrecht, Hans Georg, "The Future of Literary Studies", New Literary History Vol. 26, No. 3, Higher Education (Summer, 1995), pp. 499-518. Tilgjengelig i JSTOR. Les her
Haarberg, Jon, ”Hva var litteraturvitenskap?”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 2 / 2004, s. 109-123. Tilgjengelig i Idunn.no. Les her
Melberg, Arne: ”Litteratur som verk och som verksamhet”. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 2 / 2002 s, 102-113. Tilgjengelig i Idunn.no. Les her
Det anbefaleså ha lest en innføringsbok i den moderne litteraturteoriens historie, for eksempel: Hans Bertens, Literary Theory, Routledge 2008.