Rytme er et definerende trekk ved litteratur fra alle tider og blir utforsket litterært på forskjellige måter i ulike sjangere og former.
Rytme er også et aspekt ved alt liv. Man snakker om hjerterytme, døgnrytme, naturlige og kulturelle rytmer. Det finnes rytme i havets bevegelser og i storbyens og tettstedets trafikk. "Alt er rytme!" skal den tyske dikteren Friedrich Hölderlin ha uttalt, og hos Friedrich Nietzsche finnes ansatser til en rytmens filosofi.
Seminaret vil undersøke hvordan mange av de viktigste filosofene og litteraturteoretikerne i det 20 århundret har beskjeftiget seg med rytme i en vid forstand. Henry Lefebvre betoner i sin "Rytmeanalyse" at rytme alltid blir til i et samspill med andre rytmer. Andre tenkere som utvikler et komplekst syn på sosiale og kulturelle rytmer er blant andre Gaston Bachelard, Gilles Deleuze og Félix Guattari, Julia Kristeva og Roland Barthes.
En tese for dette seminaret er at litteraturen, enten den er på vers eller prosa, innebærer en rik utforskning av språklige, kulturelle og historiske rytmer.
I tillegg til at seminaret vil ta for seg noen av de viktigste teoriene om rytme fra det 20 århundre, vil vi også undersøke hvordan et bredt utvalg av litterære tekster, fra Charles Baudelaire, Walt Whitman og Stéphane Mallarmé og frem til Hanne Ørstavik og Karl Ove Knausgård arbeider med både språklige, semantiske og kulturelle rytmer.
Målet er å vise hvordan rytme både kan betraktes som et studieemne i egen rett og hvordan spørsmål om rytme er fruktbare innfallsvinkler til analyser av språk, komposisjon og tematikk i ulike litteratur- og kunstformer. Vi vil også diskutere hvordan rytmeanalyse og rytmekritikk griper direkte inn i etiske og politiske spørsmål om hvordan samfunnet er organisert og bør organiseres.