Giorgio Agambens litteraturfilosofi

LIT4310 A og B: Litteraturen og livet: Giorgio Agambens litteraturfilosofi

Giorgio Agambens litteraturfilosofi rommer en dyptgripende refleksjon om menneskets forhold til språket, poesien, romanen og fortellingen. Hvordan kan poesien gi en radikal erfaring av språket? Hvilken plass har fortellingen i vår tid? Hvordan kan romanen gi et bilde av menneskets streben etter lykke?

Mennesket er imidlertid ikke noen gitt størrelse for Agamben, men noe som er gjenstand for kontinuerlig utspørring. Han er opptatt av hvordan mennesket blir til (selve antropogenesen) og reflekterer over forholdet mellom menneske og dyr samt menneskets forhold til språket og teknologien. Agamben insisterer på at mennesket i post-historisk tid er fristilt fra alle de ideer, bestemmelser og oppgaver som gjennom historien har preget tenkningen om menneskets vesen. Han ser mennesket som et mulighetsvesen og fremholder at potensialitet, kontemplasjon og uvirksomhet (désœuvrement) er vesentlig for menneskelivet. Agamben kan beskrives som en terskel-tenker som reflekterer over grensesoner, tilblivelse og potensialitet snarere enn ferdigformede identiteter.

For Agamben er det poesien, romanen og fortellingen som – på ulike måter – lar oss erfare mennesket som mulighetsvesen. Den moderne romanen ser han som et sofistikert laboratorium for utforskning av menneskets mulighet til lykke, der karakterenes liv settes på spill gjennom ulike intriger, situasjoner og møter. Samtidig er han opptatt av det tapet av autentiske erfaringer som preger den moderne litteraturen og som gjør fortellerkunsten prekær i moderne tid. Agambens interesse for poesien skyldes at den setter subjektet i spill, viser oss en bruk av språket som ikke er målrettet og gir oss en erfaring av språkets "uvirksomme" side. Men også journalene og arkivene er gjenstand for Agambens oppmerksomhet, for de demonstrerer hvordan menneskelivet innfanges skriftlig i møtet med institusjonene. Det som interesserer Agamben er selve møtet mellom livet og skriften og de former for subjektivitet som oppstår i slike møter.

På seminaret vil vi fordype oss i Agambens litteraturfilosofi og diskutere hans refleksjoner om litteraturen og livet. Samtidig vil vi ta for oss Agambens kritiske prosjekt i Homo Sacer-bøkene, der han formulerer en kritikk av måten politikk i moderne demokratier tar form av en biopolitikk, noe som bidrar til å utarme menneskenes livsmuligheter. Det skal altså handle om litteraturen og livet, men derigjennom også om politikk. Vi leser i hovedsak originaltekster av Agamben, men også noen tekster av Benjamin og Heidegger, som begge har øvet innflytelse på Agambens tenkning. Av skjønnlitterære tekster leser vi Henry James, "The Beast in the Jungle", Herman Melville, "Bartleby, the Scrivener: A Story of Wall Street", Franz Kafka, "Josefine, sangerinnen eller musefolket", Paul Celan, "Dødsfuge" og utdrag fra Elsa Morante, Historien.

 

Publisert 10. nov. 2016 09:24