Litteraturen har vært avgjørende for utviklingen av kjærlighetens koder opp gjennom historien. Med referanse til Roland Barthes Fragmenter av kjærlighetens språk vil vi undersøke kjærlighetens språklige og gestiske figurer, og med utgangspunkt i Alain Badious In Praise of Love (L’éloge de l’amour) vil vi undersøke hvordan kjærlighet kan betraktes som en hendelse. Hvordan beskriver forfattere kjærligheten som impuls og kraft? Og hvordan beskriver de hva kjærlighet gjør med de elskende og med omgivelsene?
Litteraturens tematisering av kjærlighet er også en utforskning av hva det kan snakkes om og hva det må ties om, og av individets muligheter til å oppleve fellesskap. Kjærlighetens muligheter er alltid begrenset, og litteraturen tematiserer ofte konflikten mellom kjærlighetens grensesprengende potensial og samfunnets sanksjoner. Ofte fremstilles kjærlighet som en intens relasjon mellom to. Men litteraturen fremstiller alltid de elskende i en sosial kontekst, og ikke sjelden viser litteraturen hvordan den kompromissløse kjærligheten til den ene også er et middel til andre mål enn foreningen med den elskede. Hos Platon, innsikt i ideene; i trubadurdiktningen, selvrefleksjon; hos Dante, bli forfatter; i Shakespeare’s Romeo og Julie, eksponering (og forsoning) av samfunnsmessige spenninger. Hos moderne forfattere som Houellebecq og Ørstavik, et botemiddel mot eksistensiell ensomhet. Vi skal diskutere hvordan den tosomme kjærligheten i litterære sammenhenger ofte fungerer som et prisme for psykologiske, samfunnsmessige og filosofiske problemstillinger. Studentene skal utvikle en selvstendig problemstilling og skrive en semesteroppgave i tilknytning til kursets tema og pensum.
Læringsmål:
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha gode kunnskaper om hvordan temaet kjærlighet er blitt behandlet i litteraturhistorien. De skal ha kjennskap til sentrale filosofiske begreper for å drøfte kjærlighetens vesen og funksjoner. De skal kunne reflektere over kjærlighetens samfunnsmessige funksjoner.