Totalt omfang: 756 s. + to verk
Tekstene inngår i kopisamlinger fra Unipub. Unntak er merket med stjerne (*), enkelt kors (†) eller dobbelt (‡). Stjernen betyr at teksten er tilgjengelig bare i trykt form; det enkle korset betyr at teksten er digitalt tilgjengelig gjennom UBO, og det doble at DVD-en vil bli avspilt i seminarets regi.
(1) Grunnleggende (66 s.)
Jens Bjerring-Hansen og Torben Jelsbak, “Introduktion”, Boghistorie, red. Jens Bjerring- Hansen og Torben Jelsbak, Århus 2010, s. 7–40 (33 s.)
Lucien Febvre, “Preface”, The Coming of the Book [1958], overs. David Gerard, London 1997, s. 9–13 (5 s.)
Johan Svedjedal, “Bokhistoriens paradoxer”, Sosiologi i dag 3/33 (2003), s. 93–102 (10 s.)
Jerome McGann, “The Socialization of Texts”, The Textual Condition, Princeton 1991, s. 69–87 (18 s.)
(2) De store mediale omslagene (76 s.)
Elizabeth L. Eisenstein, “Defining the initial shift”, The Printing Revolution in Early Modern Europe, Cambridge 1983, s. 12–41 (30 s.)
John B. Thompson, “The Digital Revolution”, Merchants of Culture. The Publishing Business in the Twenty-First Century, Cambridge 2010, s. 312–68 (46 s.)
(3) Tekst og bok (367 s.)
Walter J. Ong, “Print, Space and Closure”, Orality and literacy. The technologizing of the word [1982], London 2002, s. 115–35 (20 s.)
Jerome McGann, “Why digital textual scholarship matters; or, philology in a new key”, The Cambridge Companion to Textual Scholarship, red. Neil Fraistat og Julia Flanders, Cambridge 2013, s. 274–288 (15 s.)
D.F. McKenzie, “The Book as an Expressive Form”, Bibliography and the Sociology of Texts [1986], Cambridge 1999, s. 9–30 (21 s.)
Robert Darnton, “What Is the History of Books” [1982], “Books and Society in History, red, Kenneth E. Carpenter, New York 1983, s. 3–26 (23 s.)
†George Bornstein, “How to read a page”, Studies in the literary imagination 32 (1999), s. 29–58 (30 s.)
Linda Hutcheon, “Where? When? (Contexts)”, A Theory of Adaptation, New York, s. 141–67 (26 s.)
Aina Nøding, “Den siste mohikaner er ikke som før”, Bokhistorie, red. Tore Rem, Oslo 2003, s. 205–24 (20 s.)
Claire Parfait, “The Nineteenth-Century Serial as a Collective Enterprise: Harriet Beecher Stowe’s Uncle Tom’s Cabin and Eugène Sue’s Les Mystères de Paris”, Proceedings of the American Antiquarian Society 112 (2004), s. 127–52 (25 s.)
John Bryant, “Readers and Revision”, The Fluid Text. A Theory of Revision and Editing for Book and Screen, Ann Arbor, MI 2002, s. 88–111 + 186–87 (25 s.)
*Gérard Genette, Paratexts. Thresholds of interpretation [1987], overs. Jane E. Lewin, Cambridge 1997, s. 1–103 og s. 161–95 (137 s.)
D.C. Greetham, “Reading the text; typography”, Textual scholarship. An introduction, New York 1994, s. 225–70 (25 s.)
(4) Tekstkritikk (103 s.)
*Odd Einar Haugen, “Mål og metodar i tekstkritikken”, Den filologiske vitenskap, red. Odd Einar Haugen og Einar Thomassen, Oslo 1990, s. 128–80 (52 s.)
Jon Haarberg, “Filologien som utfordring til litteraturvitenskapen. Momenter til en lesning av Petter Dass' ’Herre Gud, ditt dyre navn og ære’”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 1 (1998), s. 79–92 (14 s.)
Johan Svedjedal, “Tekstkritisk litteratureteori”, Textkritik, red. Barbro Ståhle Sjönell, Stockholm 1991, s. 42–78 (37 s.)
(5) Utgiverkommentar (52 s.)
†Martin C. Battestin, “A Rationale of Literary Annotation: The Example of Fielding's Novels”, Studies in Bibliography (1981), s. 1–22 (23 s.)
Ralf Hanna, “Annotation as Social Practice”, Annotation and Its Texts, red. Stephen A. Barney, New York 1991, s. 178–84 (7 s.)
Jon Haarberg, “Kommentar eller lesning? Filologi, litteraturvitenskap og et dikt av Olaf Bull”, Filologi og hermeneutikk, red. Odd Einar Haugen, Christian Janss og Tone Modalsli, Oslo 2007, s. 11–33 (22 s.)
(6) Sensur og kontroll (92 s.)
Ted Striphas, “Harry Potter and the Culture of the Copy”, The Late Age of Print. Everyday Book Culture from Consumerism to Control, New York 2009, s. 141–74 (33 s.)
†Robert Darnton, “Censorship, a comparative view: France, 1789–East Germany, 1989”, Representations 49 (1995), s. 40–60 (21 s.)
Charlotte Appel, “Censur og andre former for indgreb” og ”Onde bøger og gode bøger gennem to århundreder”, Læsning og bogmarked i 1600-tallets Danmark, bd 1, Kbh. 2001, s. 367–71 og 448–53 (11 s.)
Peter McDonald, “'Not undesirable'. How J.M. Coetzee escaped the censor”, The Times Literary Supplement 19. mai 2000, s. 14–15 (7 s.)
Diane Ravitch, “Literature: Forgetting the tradition”, The language police. How pressure groups restrict what students learn, New York 2003, s. 112–32 (20 s.)
(7) Primærtekster
*J.M. Coetzee, In the Heart of the Country, 1977 og senere
†Prosper Mérimée, Carmen, 1845, norsk overs. Marit Woltmann, Oslo 1992: NB Digital
‡Bizet’s Carmen, en (opera)film av Francesco Rosi, med Placido Domingo og Julia Migenes (1984) (DVD)