RUS1310 – Russisk litteratur 1

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i russisk litteratur og litteraturhistorie fra 1800-tallet og frem til vår tid. Studentene lærer dessuten grunnleggende litterær analyse og fortolkning. Pensumtekstene utgjøres av verker som er representative for sentrale perioder og tendenser i den russiske litteraturen.

I løpet av 1800-tallet opplevde den russiske litteraturen en voldsom oppblomstring som i den tidlige fasen ble dominert av den geniale dikteren Aleksandr Pusjkin. Tiden fra 1820 og frem til Pusjkins død i 1837 omtales gjerne som gullalderen i russisk litteratur. Perioden var dominert av de lyriske genrene, men produserte også noen av de mest sentrale verkene innen dramatikk.

Fra ca. 1840 er den russiske litteraturen dominert av prosadiktningen, som får en betydelig utvikling gjennom Gogols verker og ikke minst gjennom Dostojevskij og Tolstojs realistiske romaner. Slutten av 1800-tallet ser en gradvis utvikling fra realisme til modernisme først og fremst gjennom Tsjekhovs noveller og skuespill.

Tiden fra århundreskiftet og frem til Første Verdenskrig er igjen dominert av lyrisk poesi. Sentrale navn i perioden er Blok, Akhmatova og Majakovskij. Denne perioden betegnes som sølvalderen i russisk diktning.

Under borgerkrigen som fulgte revolusjonen i 1917 fikk det litterære livet et avbrekk, men fra midten av 1920-tallet får vi en kort, men voldsom oppblomstring av modernistisk, eksperimenterende prosa. Perioden er preget av kortere noveller og fortellinger, og kortromaner. Fra 1930-tallet blir litteraturen imidlertid stadig mer ensrettet når Stalin betrakter litteraturen som sitt viktigste instrument for å skape et nytt, sovjetisk menneske. Frem til Gorbatsjovs glasnost-politikk på slutten av 1980-tallet var litteraturen gjenstand for streng sensur, selv om graden varierte.

Fra 1990-tallet har vi sett fremveksten av en ny post-sovjetisk og postmoderne russisk litteratur, som har vært preget av blant andre de nålevende forfatterne Viktor Pelevin, Vladimir Sorokin, Tatjana Tolstaja og andre men også av konservative forfattere som Zakhar Prilepin.

Pensumtekstene er representative for sine epoker, men er med hensyn til antall og lengde valgt ut fra hensynet til at studentene på dette nivået kun forventes å ha helt grunnleggende språklig kompetanse i russisk. Tekstene blir imidlertid nøye gjennomgått også språklig av faglærerne, og emnet må betraktes som et sentralt element i oppøvelsen av studentenes leseferdighet.

Hva lærer du?

Når du har fullført emnet:

• har du kunnskap om viktige tendenser i russisk litteraturhistorie
• har du kunnskap om sentrale forfatteres liv og verk
• har du kunnskap om ulike litterære genre og uttrykksformer fra 1820-tallet og til i dag
• kan du lese og forstå russiske litterære tekster på originalspråket på et grunnleggende nivå
• kan du lese og fortolke litterære tekster på et grunnleggende nivå

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Anbefalte forkunnskaper

Da de litterære tekstene leses på russisk anbefaler vi forkunnskaper i russisk språk tilsvarende innføringsemner RUS1001 – Russisk grammatikk 1 og RUS1002 – Russisk språkbruk 1. 

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med RUSST.
• 5 studiepoeng overlapp med RUS1300.
• 5 studiepoeng overlapp med RUS1301.

Undervisning

Undervisningen består av 2 timer (en dobbeltime) forelesning i 14 uker og 2 timer (en dobbeltime) seminar i 14 uker.

Som fulltidsstudent forventes du å bruke minst 12 timer ukentlig på dette emnet, inkludert fire timer undervisning i uka og å lese primærteksten, ta notater, forberede spørsmål og lese sekundærlitteratur. Studenten forventes å ha lest godt på dagens tekst før hver seminartime og kunne delta aktivt muntlig i seminarundervisningen.

Obligatoriske aktiviteter:

• I løpet av semesteret skriver du to oppgaver. Den ene er en oversettelsesoppgave der du oversetter en pensumtekst eller en del av en pensumtekst til norsk (2-3 sider) og skriver en kort tekst om hva du har opplevd som spesielt vanskelig og om valgene du har gjort (1-2 sider). Den andre er en litterær analyse- og fortolkningsoppgave. Du vil få individuell tilbakemelding på begge oppgavene fra faglærer. Omfanget på hver oppgave skal være på minimum tre, maksimum fem sider à 2300 tegn inkl. mellomrom. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.

• Det er krav om oppmøte til 60 % av seminarundervisningen. I dette emnet må du møte til 8 av 14 seminarer. Kravet er absolutt.

Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.

Dersom emnet har fysisk undervisning og du er meldt til en fysisk seminargruppe, skal du møte til undervisning i rommet som er oppgitt i timeplanen.

Dersom emnet har digital undervisning og du er meldt til en digital seminargruppe, skal du være til stede med påslått skjerm.

I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Du må få godkjent emnets obligatoriske aktiviteter av faglærer for at du skal kunne fremstille deg til eksamen. Alle obligatoriske aktiviteter må også være godkjent i samme semester.

Godkjent aktivitet er gyldig i inneværende og de to neste semestrene emnet blir gitt.

Eksamen

Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.

Eksamensform er en tredagers hjemmeeksamen på ca 5 sider à 2300 tegn uten mellomrom. Oppgaven inneholder en litteraturhistorisk del og en analysedel.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk, engelsk eller russisk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Karakteren publiseres på Studentweb senest tre uker etter eksamensdato.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.