Hender det at du ser på, lytter til eller berører en skjerm? Da er SKJERMKULTURER – film, serie, spill (20 sp.) emnet for deg våren 2018. Her kan du skrive bacheloroppgaven din som et gruppeprosjekt om eksempelvis skjermhistorie, skjermestetikk, skjermteori, skjermteknologi eller skjermpolitikk.
Du kan skrive om filmene som grep deg på Cinemateket eller Colosseum; om seriene du binger på Netflix eller HBO Nordic; om bildebegrepene til Walter Benjamin eller Roland Barthes; om grensesnittet til den nyeste smarttelefonen eller frameraten på den seneste OLED-skjermen; eller om representasjonen av kjønn, klasse, legning eller etnisitet i en film, serie eller et spill du bare ikke klarer å glemme eller legge fra deg. Eller hva med de ulike skjermkulturene omkring fotball, krig, baking, oppussing, gaming, blogging, pornografi eller Donald Trump?
Som Stephen Monteiro (2017) skriver i introduksjonen til The Screen Media Reader: «Contemporary culture is screen culture, and it has become nearly impossible to separate our relationship with the screen from our sense of what it is to be alive» (1). Samtiden er skjermtiden. Forfatter Arne Garborg beskrev sin framtidsvisjon fra 1891 om telefon og «skjermbrett» med «fotografiske øyeblikksbilleder» i romanen Trette menn (fire år før de franske Lumiére-brødrene presenterte sin kinematograf i Paris). Dette kan tjene som et eksempel på en skjermhistorisk og litterær innfallsvinkel til en eventuell gruppeoppgave i emnet:
«De har f.eks.,» sa han, «ingen forestilling om, hvordan et fremtidig aftenselskap vil arte seg.» Og han fortalte, hvorledes gjestene, efter å ha inntatt et fyrstelig aftensmåltid – «à 50 øre pr. kuvert, viner iberegnet» – ved kaffen ville få ihende et «program for aftenens nydelser», som oversatt i nutidens sprog ville se omtrent sådan ut: Théâtre francais: Den gjerrige. Grand Opéra: Don Juan. Opéra comique: Barberen i Sevilla. Théâtre d’Eden: Grand Ballet. Circus Renz: Forestilling. St. Peterskirken: Stor aftenmesse med prosesjoner. House of Commons: Aftenmøte; stor tale av Gladstone. Philharmonie: Bülow-konsert. osv. osv. «Så kommer den elskverdige vert og spør enhver især: har De truffet Deres valg? Hvilket stykke vil De se; hvilken opera vil De høre? – Hvorpå enhver innretter seg ved sin telefon og sitt skjermbrett – De forstår: det brett som opptar de fotografiske øyeblikksbilleder av vedkommende stykke, således at man ikke blott ører hva som sies, men også ser hva som foregår, hver bevegelse, hvert minespill… I mellomaktene spaseres der da og utveksles inntrykk. Den ene jubler over de spanske danserinner på Edenteatret, mens den annen dør av begeistring over Gladstone’s speech… Det blir en underholdning!» (Arne Garborg, Trette menn, 1891, s. 218-219)
Et annet eksempel på en eventuell gruppeoppgave i emnet kan være skjermpolitisk, med henvisning til eksempelvis «Humaniorameldingen» (2017), medievitenskap og «falske nyheter» («fake news»):
Samfunnsutfordringer som klima og miljø, migrasjon eller terror kan ikke forstås uten å analysere det offentlige bildet av slike fenomener, fordi det er dette forskjellige aktører handler på grunnlag av, politisk eller på annen måte. En rekke humanistiske fag som for eksempel historie eller medievitenskap har derfor en viktig kritisk rolle i det moderne samfunnet. Fremveksten av «falske nyheter» særlig på internett, med mengder av nettsteder som driver ideologisk propaganda under dekke av å være objektive nyhetsformidlere, aktualiserer den ytterligere. (Meld. St. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge, s. 7)
Emnet har følgende krav til obligatorisk aktivitet:
- Alle gruppene må levere og få godkjent prosjektbeskrivelse for sitt prosjekt
- Alle gruppene må stille til veiledning på prosjektet
- Studentene må møte til minimum 4 av de 5 første forelesningene
Alle gruppeprosjektene veiledes av Jon Inge Faldalen, leder av satsingen Screen Cultures ved IMK. Valgmulighetene er store. Velkommen til et spennende semester med dypdykk i skjermkulturer!