EKSAMEN – HAUGTUSSA De fleste …

EKSAMEN – HAUGTUSSA

De fleste av oppgavebesvarelsene var gode. Ved karaktergivingen er det noen punkter vi har lagt spesiell vekt på (her bare de som er spesifikke for den gitte oppgaven):

Oppgaven er åpenbart tredelt: diktanalyse, musikkanalyse og analyse av denne spesielle symbiosen, denne unike helheten som oppstår. Da må man også evne å se de to sangene i en helhet innen det sykliske. I dette tilfelle er det klart at hvem som er forteller, hvilket perspektiv som anlegges, blir viktig.

De beste karakterene er gitt til dem som går ut over pensumlitteraturen, f.eks. viser kritisk blikk på Beryl Fosters bok og går ut over hennes beskrivelse. Her tenker jeg også konkret på såvel melodikk, tidsperspektivet, harmonikk, registerbruk, klaverbeskrivelser etc, som også på harmonisk rytme, musikalsk rim osv. Og at man klarer å heve blikket slik at det ikke bare blir beskrivelser, men virkelige analyser basert på beskrivelsen. Hva skjer? Hvorfor skjer dette, hvilken hensikt/virkning oppnås?

Bruk av korrekt norsk terminologi er selvsagt. Det noen bommer på, er forhold til rim / dikt / vers / strofe ... En direkte oversettelse som ”... vokalens samspill med pianoet” virker komisk.

Det er også unødvendig å begynne den historiske oversikten med de gamle grekerne eller i middelalderen, og man skal slett ikke kaste bort blekk med å skrive ”Først vil jeg vise ..., så vil jeg vise ..., så vil jeg ...” når dette ligger i oppgavens formulering.

Jeg har hatt en fin tid med kurset og dere, og vil få si takk for denne gang, og lykke til videre!

mvh –arvid.