MUS2830 - Høst 2014

Semesteroppgave – Interaktiv musikk

Emnekode: MUS2830

Elev: Dan-Elias Brevig

Problemstilling: Produser et musikalsk stykke som kan fremføres live. Bruk programmene ”Pure Data” og ”Mobmuplat” som dine instrumenter og lydkilder.

Ide til oppgave

Da Tor Halmrask viste en pd patch som autotunet stemmen, visste jeg at dette var noe jeg hadde lyst til å ha med i min semesteroppgave. Senere kom jeg på sangen ”Dare” fra den svenske filmen Metropia og tenkte at dette ville vært en ypperlig sang å gjøre en cover av på denne måten (Metropia-Dare: Youtube). Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle akkompagnere vokalen, inntil jeg så eksamensoppgaven til Andre Andersen Blaafat (semesteroppgave – Interaktiv musikk, UiO). Jeg så for meg hvordan jeg kunne legge inn akkordene til sangen på forskjellige buttons i mobmuplat og akkompagnere meg selv ved å trykke på de forskjellige akkordene. Etter jeg var ferdig med denne programmeringen følte jeg at stykket ble litt monotont etter 3 minutter, og jeg valgte å legge inn en type looper som gjør slik at jeg kan ta opp hver refreng i forskjellige stemmer slik at siste refreng ville ende opp som trestemt. Hvordan ting virker, står i store deler i PD dokumentene. Derimot her vil jeg si hvor jeg fikk utfordringer og hvordan jeg løste det.

Det ferdige resultatet er lastet opp på youtube, og er å se her:

https://www.youtube.com/watch?v=2Dc4WkV4Y80

Akkorder og Mobmuplat

Da jeg skulle legge inn akkorder i pd, var jeg nødt til å vite hvilke frekvenser de forskjellige tonene i hver akkord måtte ha. Jeg fant frekvensene her (sengpielaudio.com), og laget meg et eget skjema som så slik ut.

Description: Macintosh HD:Users:Synth000:Desktop:abc Examen interaktiv musikk:Ferdige dokumenter:Bilder :Frekvenser på tonene i akkordene.jpg

Deretter fulgte jeg videoen til Alexander Refsum Jensenius (Lydsynthese i Pure data) for å gjøre sinus frekvensene litt mer fyldige med overtoner. Etter jeg fikk til dette så jeg hvor unødig stor plass dette tok i dokumentet og lærte meg hvordan jeg laget subpatches (Subpatches) og gjorde dette for alle akkorder. Mitt første problem var at jeg skrev inn tallene inn i ”number” i PD og fikk dermed et problem med at disse ble til ”0” når jeg startet PD på nytt. ”message” var derimot statisk og jeg kunne linke message til number for å beholde nummeret etter ny oppstart. Etter akkordene var laget og linket til mobmuplat, fikk jeg et annet problem, og det var at akkorden ikke ville slutte å spille etter toggel var trykket av. Jeg fant en fin løsning på dette her (on/off Switch). Da jeg skulle spille dette inn, var jeg nødt til å finne en måte som gjorde at jeg kunne bruke Ipad mer som en kontroller over mitt trådløse internett fremfor en lydkilde. Dette brukte jeg noe tid på men fant etter hvert sammenhengen i det hele og fikk rutet det opp på riktig måte. Da jeg programerte ble jeg nyskjerrig på forskjellen mellom høyre og venstre inlet og fant en god forklaring på dette her (Hot and cold inlets).

Autotune

Patchen jeg tok utgangspunkt i er å finne her (Autotune).

Denne brukte jeg lang tid på å skjønne, og jeg prøvde å få alt som lå i subpathes ut til mainpatch, uten hell. Der ser ut som at dokumentet er avhengig av de andre pathene i mappen. Jeg trodde lenge at kilden til å finne ut hvordan jeg kunne få det autotunede til å være en oktav lysere, befant seg inne i subpatchen sigmundosc~. Dette fordi jeg på et tidspunkt koblet et nummerobjekt til en av de 18 outlettene. Da fikk jeg mange nummer uvilkårlig etterhverandre i et meget hurtig tempo og jeg ble fristet til å sette inn et osc~ objekt til dette tallet for å se om jeg kunne skjønne noe. Som du kan høre og se i mappen ”Video” i filen ”hvorfor mulig sigmundOsc” følger på mange måter lyden pitchen i stemmen min. Jeg tok til og med et ”*~ 2” objekt mellom alle disse outlettene til ingen nytte. Da jeg så ”sineosc~” patchen hadde en tilde i seg skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe tideligere i signalgangen. Jeg prøvde å legge til en ”*~ 2” i leddet før som var mellom ”my_lop” og ”mtof” med hell. Nå ble stemmen min autotunet en oktav lysere enn normalt. Problemet nå var hvordan jeg kunne velge vanelig autotune eller en autotune en oktav lysere. Jeg satt jo inn et ”*~ 2” objekt og lurte lenge på hvordan jeg kunne bange dette objektet til å ikke virke. Etter litt tankekraft banget jeg enten ”1” eller ”2” opp mot et ”*~” objekt fremfor å finne en måte å ugyldiggjøre ”*~2” objektet.

Jeg ønsket reverb på autotuningen siden det låt ekstremt tørt og uatmosfærisk uten. Originalsangen bærer også et stort preg av reverb så dette var et must (reverb effekt in pure data). Å programere dette var svært enkelt siden mange av objektene var forhåndsprogrammerte som forklart i selve autotune patchen. Etter dette var det bare å lære en metode som gjorde at jeg kunne innspille lyd i real-time. Her fant jeg ut dette (writing and recording audio).

Loop/multitracking

på dette punkt følte jeg meg på mange måter ferdig med oppgaven. Jeg ble derimot litt inspirert av videoen ” writing and recording audio” til å gjøre noe mer ut av oppgaven. I videoen ble man vist hvordan man kan spille in en lydsnutt for så å spille den av i programmet igjen. Dette ønsket jeg å gjøre med refrengene slik at jeg kan synge flerstemt med meg selv.

Description: Macintosh HD:Users:Synth000:Desktop:Screen Shot 2014-11-22 at 03.29.59.png

Dette krevde en del tankevirksomhet til å få dette til å fungere. Det jeg visste var at jeg hvertfall måtte inspille første refreng. På første refreng er også bangen linket kun til start og stop. I andre refreng ønsket jeg derimot å avspille første refreng samtidig som jeg startet en ny innspilling. Siden jeg var nødt til at dette måtte skje nøyaktig likt koblet jeg til samme bang både til ”tabplay~ (1reff)” og start på ”tapwrite~ (2reff)”. På det siste refrenget avspiller jeg da første og andre reff og jeg får et trestemt refreng. Jeg var nødt til å ha to outputer, siden opptaket var ekstremt dårligere enn originallyden kunne jeg ikke ha et opptak av et opptak… av et opptak. Lyden ble nesten u gjenkjennbar den tredje gangen.

Pensum

Pensum handler i stor grad av fysiske objekter som man kan modifisere eller gjøre interaktivt med et program. Som hvordan man kan spille musikk med en PlayStation kontroller, motion Tracker, eller hvordan man kan gjøre om en kontrabass til noe elektrisk. Jeg fant allikevel et interessant kapittel som het ”Toward intelligent musical instruments” (Miranda: 219).

Her står det om hvordan man i tidlig 2000-tall prøvde så godt det lot seg gjøre å skape en musiker ut av teknologien. Altså stykker der ”komponisten” hadde svært liten innflytelse. Videre utviklet man kunstig intelligens og ”haptic interface” som betyr at man kan styre lyd med kroppslige bevegelser. I min oppgave benytter jeg meg av begge. Jeg benytter meg av kunstig intelligens på den måten at PD analyserer frekvensene fra mikrofonen og gjør de om til tempererte frekvenser somtidig som den holder en viss mengde av ”timberen” i min stemme. Jeg benytter meg av haptic interface ved å styre akkordene på en ipad men hendene.

Konklusjon

For den vanlige lytter tror jeg videoen er viktig for at det dette skal ha noen estetisk verdi. Nettop det at alt av lyd kun er tall, satt i system gjennom et program er hva som gjør dette interessant å lytte til. Man kan spørre seg om det ville vært mer interessant om man ikke hadde autotunet vokalen og brukt mer tid på kompet. Dette blir et subjektivt spørsmål og etter min mening beriker det sterke autotuningen sangen i aller høyeste grad. Det er lett å høre at dette er brukt som en effekt fremfor det å skjule falske toner. Teksten er ganske svulstig i beskrivelsen av hvor sårt det kan være å åpne seg for kjærlighet igjen etter kjærlighetssorg. Etter min mening er det interessante i denne låten det at man beskriver svært menneskelige og levende følelser med et svært elektronisk og sterilt utrykk.