MUS2830 - Interaktiv musikk
Problemstilling
I denne semesteroppgaven har jeg tenkt til å programere en synth i programmet Pure Data. I første omgang skal jeg ikke gå dypt inn i programering av lydkvalitet, klangfarge eller lignende akustiske elementer. Jeg vil i hovedsak fokusere på å programere en synth som skal være et hjelpemiddel for å lære å improvisere innen en viss toneart. Jeg vil ikke legge vekt på pedagogiske problemstilinger tilknyttet læring, osv. Jeg vil derimot fokusere på det rent tekniske elementer tilknyttet selve spillingen.
Hypoteser/Ideer
Til å begynne med hadde jeg en del ideer til hvordan jeg skulle gå løs på oppgaven, og ikke minst hvordan jeg kunne designe synthen. Til å begynne med følte jeg at å programere en patch i PD ville være en god idé med tanke på alle mulighetene det programmet har. Jeg vurderte å bruke PD-patchen som det endelige resultat og at man kunne bruke synthen direkte fra patchen. Ved nærmere ettertanke fant jeg ut at det vil være upraktisk å bruke en datamaskin hvis en skal ha mulighet til å spille sammen med andre. Jeg var også inne på tanken å bruke programeringsprogrammet MAX for så å lage en plugin til Ableton Live. Hvis jeg hadde vlagt dette vill brukeren i det minste hatt mulighet til å bruke synthen, men man unngår fortsatt ikke datamaskinen. I og med at dette prosjektet skulle i første omgang skulle være rettet mot nybegynnere kom jeg frem til at en app på iPhone vil være en god idé- Både fordi den er lett å ha med seg til en hver tid og kan samtidig veldig enkelt kobles til de fleste høytalere. Det at jeg skal holde meg innenfor en toneart vil gi meg mulighet til å gjøre layout mer ryddig med tanke på at en kan utelukke en del toner, som jeg da kan fjerne fra keyboardet til synthen. En av de største utfordringene ved denne platformen er at touchskjermen muligens ikke vil være det letteste å håndtere når det kommer til å bruke det som et instrument
Fremgangsmåte
Siden jeg ikke skal fokusere så mye på hva slags lyd sythen skal lage har jeg valgt å bygge den opp med additiv synthese fordi det så ut som en enkel og ryddig måte å arbeide på.
Lyd
Til og begynne med valgte jeg å kopiere en del av Kristian Nymoens undervisningsmatreale «7-loopmelodi.pd», nemlig volumkontrolloen som får lyd igjennom throw/catch-funksjonen i Pure Data. På grunn av at jeg slet med å bruke den funksjonen i «vanilla»-versjonen av Pure Data, fjernet jeg bare throw/catch-boksene og koblet synth rett inn i volumpanelet.
Programering av synth
Synthen er som sagt basert på additiv synthese, og den er også inspirert av undervisningsmatrealet til Kristian Nymoen, «1-Additive-pd». Jeg har ikke direkte kopiert synthen, men jeg bruker en rekke ulike oscilatorer med ulike frekvenser og kjører dem sammen til en multiplikasjonsboks med tilde. Hver oscilator som til sammen bygger opp synthen er bygget opp slik: en boks med multiplikasjon 1-8 (i kronologisk rekkefølge), deretter en Osc-boks med verdi fra 100-800 (kronologisk rekkefølge), og til slutt en boks som ser slik ut [*~ 0.7]. Desimaltallet varierer vilkprlig fra boks til boks, og grunnen til det var at jeg eksprementerte litt med hvordan overtonespekteret skulle se ut. Over alle oscilatorene har jeg i likhet med Kristian Nymoen en nummerboks som justerer grunnfrekvensen.
Det er altså boksene som sender input til grunnfrekvensen som er selve klaviaturet til synthen. Jeg har 8 tangenter som bygger opp bluesskalaen i A, pluss at jeg i tilleg har lagt til et 7. trinn nederst som dypeste tone. Hver tangent består av en Bang-boks som sender informasjon om frekvens inn i grunnfrekvens-boksen. For eksempel har tangent #2, altså første trinn i skalaen, verdien 440Hz. Dette oppsette fører til at synthen vil være mono, altså kun spille én og én tone av gangen. Jeg ser ikke på det som et problem, både fordi dette ikke er ment som et profft instrument, men heller et leketøy/øvelsesverktøy.
For å kunne få en fin release-effekt på synthlyden brukte jeg noe av Kristian Nymoens programering fra «1-Additive-pd». Jeg gjorde så noen små forandringer, som for eksempel å fjerne attack-tiden slik at det ble mer ryddig i pd-patchem og fordi jeg ikke anser det som nødvendig for denne synthen.
MobMuPlat og design
Jeg har valgt å bruke MobMuPlat til å designe hvordan synthen skal se ut inne i appen. Som med alle instrumenter er det en stor fordel at det ikke er vanskelig å spille på, og av den grunn valgte jeg å da lage 8 like store tangenter som fyller hele skjermen. For enkelt å kunne justere volumet på synthen la jeg en «slider» over alle tangentene, slik at de ville være minst mulig veien når en skal spille. Tangentene fikk hver sin vilkårlige, knæsje farge, noe som for meg fikk lay-outen til å se leken og lett ut. Ideen var da å skape en lystbetont motivasjon til å lære å leke seg med musikken.
Test og prototype
For å kunne optimalisere appen med fokus på nybegynnere lagde jeg først en prototype slik at jeg kunne observere hvordan en nybegynner benytter seg av en slik app.
Min testperson, Oda, hadde med så godt som ingen musikalsk erfaring og aldri spilt et instrument. Oda hadde ingen forståelse av hva en toneart eller en skala var, men jeg forklarte det slik at tangentene bestod av en rekke toner som har en bestemt klang, og kan brukes til å spille over noen typer musikk. Jeg sa også det at den første tangenen var syvende trinn i rekka, og at andre tangent var første, og så at det gikk kronologisk i rekkefølge helt til siste tangent.
Jeg brukte blues-instrumentaler i A fra youtube.com som komp, og Oda klarte med en gang å improvisere enkle melodier over. Jeg sa ingen ting om hvordan akkordrekkene i en standard 12-takters blues går, og forøverig sa jeg ingenting om hva en akkord er. Allikvel klarte Oda å harmonisere ulikt til de ulike akkordskiftene, kun på gehør. Jeg fikk altså en idé om at Oda ikke trykket helt vilkårlig på tangentene, men at hun spilte med øret.
Konklusjon
I all hovedsak er jeg fornøyd med resultatet av synthen. Mitt ønske var i all hovedsak at det skulle være et verktøy med mulighet til å inspirere nybegynnere til å forsøke å imrpovisere og leke seg med musikk. De lekne og litt barnslige layouten synes jeg gav et inntrykk av at produktet er enkelt å håndtere. Så enkelt at et barn kunne gjort det. Det samme gjelder også det minimalistiske ved designet. Synthen består jo ikke av noe annet enn volumkontroll og tangenter. Jeg er glad jeg valgte bort mine ideer om å kjøre dette på en platform som for eksempel Ableton Live. Både fordi det i kontekst med et avansert musikkprogram ikke ville vært særlig relevant, men også fordi jeg føler produktet har mulighet til å nå flere når platformen er en app.
Patcher