Bakgrunn, idé og mål
Tanken er å bruke en elektrisk gitar og manipulere lydene gitaren produserer. I utgangspunktet tenkte jeg å benytte meg av en form for software eller programmering, men etter hvert som tankeprosessen skred framover gikk det opp for meg at det taktile aspektet ved fysiske gjenstander er mye mer fascinerende for meg personlig enn hva programmering har å tilby. Dermed besluttet jeg å droppe programmering, og gå for et utvalg hverdagsgjenstander som hjelpemidler i å oppnå de resultatene jeg ønsket. Den elektriske gitaren vil bli preparert med nevnte hverdagsgjenstander, og gitaren vil deretter kobles til et brett bestående av ulike effektpedaler, som igjen er koblet til en gitarforsterker. Interaksjonen vil dermed foregå mellom meg selv, som utøver, gitaren, hverdagsgjenstandene og effektpedalene, og lyden vil kanaliseres ut gjennom forsterkeren. Målet med det hele er å forme gitarens lyd til noe det føles hensiktsmessig å bruke i en normal livesammenheng – altså å frambringe en form for ekspresjon man ikke ville oppnådd ellers.
Teori
Alexander Jensenius skriver om forholdet mellom handling og lyd, og skiller mellom koblinger og relasjoner – Koblinger beskriver naturlige forhold mellom handling og lyd hvor det er en mekanisk eller akustisk kobling mellom handlingen og lyden, og bestemmes av fysiske lover, mens relasjoner spenner fra det naturlige til det kunstige eller unaturlige (2007, s. 23). Jensenius bruker et akustisk piano – der det er en mekanisk kobling som frambringer lyden – som et eksempel på kobling, mens et digitalt piano fungerer som eksempel på et kunstig forhold (2007, s.24).
Om man tar utgangspunkt i disse definisjonene vil man kunne si at det i denne oppgaven er et naturlig forhold, eller en kobling, mellom gitaren, mine hender, og objektene jeg bruker til å preparere gitaren, siden det er en mekanisk kobling mellom handlingen (spilling på gitaren) og lyden som produseres. Mine hender slår an strengene, som igjen setter i gang en mekanikk der objektene beveges, som frambringer lyd. På den annen side må det sies å være et kunstig forhold mellom gitaren, effektpedalene og forsterkeren. Jeg slår an strengene, men gjennom kabelen sendes lydsignaler som prosesseres i effektpedalene, som igjen sender lydsignalene videre til forsterkeren og lyden kommer ut via høyttalerelementet.
Schaeffer (1966) skiller mellom tre forskjellige typer av handling-lyd:
-
Impulsiv: kort energioverføring med et raskt attack og utdøende resonans – typisk for perkusjonsinstrumenter, tangentinstrumenter og instrumenter hvor man plukker på strengene
-
Utholdt: kontinuerlig energioverføring, som resulterer i en lyd i konstant endring – typisk for blåseinstrumenter og instrumenter hvor man stryker på strengene med en bue
-
Iterativ: raske, gjentagende energioverføringer, med en rekke attacker med korte mellomrom slik at de glir over i hverandre – kan for eksempel produseres ved raske gjentagende bevegelser på en gitar
På grunnlag av ovennevnte definisjoner er det en plausibel påstand om man sier at man kan snakke om både impulsiv og iterativ energioverføring i forbindelse med spilling på gitar, alt etter hvor hyppig man slår an strengene.
Inspirasjon og preparering
Etter å ha søkt på google etter “prepared guitar” kom jeg fram til Outputfestival (2007) og Sinisterfinisters (2011) videoer på Youtube, som jeg lot meg inspirere av. Jeg gjennomsøkte husets skuffer og skap etter objekter som ville egne seg til preparering, og fant fram til følgende: Hyssing, trepinne, treskei, stålskei, spiralformet ståltråd, unbrakonøkkel, syltetøylokk, pensel, penn, binderser, et metallkjede og et lite metallfat på ca. 2,5 x 4 cm. Syltetøylokket og penna ble imidlertid ikke brukt. Etter å ha samlet sammen en del anvendbare objekter satte jeg i gang med å tenke ut hvordan jeg kunne bruke objektene i interaksjon med gitaren. Metallfatet ble plassert på gitarens hode, med bindersene oppi; ståltråden ble plassert like nedenfor hodet, på gripebrettet, og trepinnen plasserte jeg slik at den løftet opp et par av strengene et stykke ned på gitarhalsen. Omtrent midt imellom trepinnen og ståltråden la jeg metallkjedet. Jeg la gitaren på et bord, plugga den inn i forsterkeren og pedalbrettet, og skrudde på lyden. De øvrige objektene plasserte jeg foran gitaren på bordet, sånn at jeg lett kunne få tilgang på dem samtidig som jeg spilte på gitaren. Av effekter valgte jeg å bruke distortion, en kort plate reverb og delay. Deretter monterte jeg opp kameraet, trykte på opptak og improviserte fram et stykke på i underkant av sju og et halvt minutt.
Objektene som ble plassert på gitaren, det vil si, metallfatet, metallkjedet og ståltråden skulle vibrere og rasle når jeg slo an strengene, og det fungerte til en viss grad. Tanken var at det skulle bidra til et støyete lydbilde, men ståltråden vibrerte ikke noe særlig. Metallkjedet ga fra seg en svak rasling, som kan kategoriseres som iterativ, men forsvant litt i de andre lydene. Metallfatet fungerte derimot omtrent som jeg hadde tenkt, og bindersene lagde en fin metallisk rasling som jeg synes fungerte fint i komposisjonen. Trepinnen som ble plassert under to av strengene, omtrent midt på halsen fungerte utmerket. Jeg slo lett på den ene siden av pinnen, slik at den vibrerte mot gitarhalsen og satte i gang en iterativ, skjelvende bevegelse i strengene, som igjen fikk objektene som var plassert andre steder på gitaren til å vibrere. Lyden som ble produsert av å slå på trepinnen kan beskrives som bjellelignende, og ligner for meg på klokkespill. Lyden resonerte fint i gitaren, og varte lenge. Penselen brukte jeg til å stryke på strengene med varierende bruk av muskelkraft og intensitet. I og med at hårene på penselen er såpass myke som de er ble lyden penselen produserte ikke så veldig sterk når jeg brukte penselen på denne måten, men det oppsto en behagelig, svak lyd som kan minne om lyden av en bue mot strengene på en fiolin. Det fungerte også fint å slå penselen mot strengene for en mer staccato lyd. Etter hvert snudde jeg også penselen opp ned, og brukte håndtaket til å stryke mot strengene for en skarpere lyd. Treskeia ble brukt til å slå på strengene med, eller til å sprette på strengene. Ved å slå på strengene med treskeia fikk jeg fram en litt perkussiv lyd karakterisert av raskt attack. Ved å la skeia sprette på strengene ble det produsert en lyd som minner om cimbalom, som jeg likte veldig godt. Unbrakonøkkelen ble også brukt til å sprette på strengene, men produserte en litt sterkere og mer metallisk lyd, antakelig grunnet større vekt og at den er av metall i stedet for tre. Både skeia og unbrakonøkkelen har sine soniske kvaliteter, men skeia er kanskje å foretrekke, siden den er lettere å håndtere og spretter lettere på strengene. Jeg brukte også ei stålskei som jeg lot gli over strengene, samtidig som jeg slo på strengene med treskeia, for å lage en slags glissando. Lyden av skeia kan sammenlignes med lyden man får ved å bruke en bottleneck. Jeg brukte også et stykke hyssing, som jeg strammet og strøk mot en streng. Dette er et eksempel på utholdt lyd, med kontinuerlig energioverføring, og lyden minner om den man får når man spiller tremolo med bue på for eksempel en fiolin, men hyssingen er såpass grovfibret at lyden ikke blir så raffinert og jevn som man kan forvente av en fiolinbue. Lyden ble ganske lavmælt, men volumet økte i takt med hvor raskt jeg dro hyssingen mot strengen.
Distortionpedalen bidro til å vrenge lyden og lage en litt “skitten” lyd, noe jeg synes passet bra til det støyete lydbildet jeg hadde i tankene. Sammen med reverb og delay ble det en atmosfærisk lyd med lang decay, som jeg likte godt. Mot slutten av improvisasjonen skrudde jeg litt på knottene på delaypedalen; jeg satte antall repetisjoner på max, slik at den begynte å oscillere av seg selv og lage støy som kan minne om gitarfeedback. Deretter skrudde jeg på knotten som justerer lengden på delayet, for å endre tonehøyden og hastigheten på feedbacklyden.
Vurdering
Målet med denne oppgaven var å forme gitarens lyd til «noe det føles hensiktsmessig å bruke i en normal livesammenheng – altså å frambringe en form for ekspresjon man ikke ville oppnådd ellers». Hvorvidt jeg lyktes i å oppnå det målet er nok ganske subjektivt; personlig er jeg fornøyd med enkelte aspekter, mens jeg syntes andre ting ikke fungerte så godt. Som nevnt ovenfor fungerte det ikke optimalt med ståltråden og metallkjedet, blant annet. Disse objektene påvirket lyden såpass lite at det i grunnen ikke vil gjøre nok forskjell til at det er interessant å bruke dem på denne måten. Med litt videre eksperimentering med plassering og montering av objektene ville det imidlertid kanskje gitt bedre resultater. Ellers synes jeg de andre objektene fungerte fint, og jeg føler at jeg lyktes i å frambringe lyder og en type ekspresjon jeg ikke ville fått til om jeg spilte på gitaren på en mer tradisjonell måte. Jeg vil spesielt framheve trepinnen, skeiene, hyssingen og penselen som interessante objekter; bruken av disse objektene synes jeg jeg lyktes best med, og jeg tror det ville fungert utmerket å bruke dem i en livesammenheng. De manipulerte lyden fra gitaren på en måte som det synes vanskelig å produsere bare ved hjelp av hender eller plekter. En preparering av gitaren av dette slaget vil antakelig egne seg best for mer moderne musikk, eller såkalt samtidsmusikk. Mitt eksempel er kanskje litt vanskelig tilgjengelig, men jeg tror det også kunne ha resultert i et relativt mye mer tilgjengelig stykke om man hadde spilt litt annerledes eller om man hadde kombinert gitarspillet med andre instrumenter. Alt i alt vil jeg si meg fornøyd med eksperimentet, og jeg synes jeg lyktes mer enn jeg mislyktes.
Resultatet i videoform:
Kildehenvisning
Jensenius, A.R. (2007) Developing Methods and Tools to Study Music-Related Body Movement [doktoravhandling]. Oslo: Universitetet i Oslo.
Outputfestival (2007) The Reverb, workshop Fred Frith [Internett]. Tilgjengelig fra: <https://www.youtube.com/watch?v=skd_70BINEQ> [Lest 20. mai 2016].
Schaeffer, P. (1966) Traité des objets musicaux. Paris: Editions du Seuil.
Sinisterfinister (2011) Prepared Guitar [Internett]. Tilgjengelig fra: <https://www.youtube.com/watch?v=ex57oiPSxKc> [Lest 20. mai 2016].