Undervisningsplan

JOHN CAGE OG VERKBEGREPET ETTER 1950 (forelesninger 8 dobbelttimer)

1. En introduksjon om John Cages liv og kunstpraksis (Onsdag 16/9 )

2. Cage og Boulez: Verket som system (Onsdag 23/9)

Vi ser på verket som en systemkonstruksjon med utgangspunkt i musikalsk serialisme og parametertenkning. Videre ser vi på hvordan den kinesiske visdomsboken I Ching ble en modell for Cages tilfeldighetssystem. På grunnlag av dette følger vi Cages komposisjonsprosess i et musikkverk og i en billedserie.

Verker: Boulez: Structure Ia (1951), Cage: Music of Changes (1951), Royanji Drawings

3. Cage og New York skolen: Verket som prosess (Onsdag 7/10)

Vi ser på hvordan man kan knytte Cages ide om verket som prosess til New York-skolens ide om kunsthandlingen som prosess. Surrealismens ide om automatisme var en ide som ble videreført i New York-skolen – og i Cages bruk av tilfeldighetsmetodikk. En stor del av diskusjonen vil derfor handle om forståelsen av og rammene for kunstnerens kreative prosess.

Verker: Arbeider av New York- skolens abstrakte ekspresjonister og Cages tekst ”Composition as Process” (1958)

4. Verket som verktøy (Onsdag 14/10)

Vi undersøker et verkbegrep der verket ikke er et ferdiglaget kunstobjekt som vil uttrykke eller kommunisere noe. I steder betraktes verket som et verktøy for verkets deltagere – dvs. en tilrettelagt regelstyrt situasjon - for å kunne åpne deltagernes sanselighet og for deres orientering i umiddelbare omgivelser.

Denne forelesningen er en workshop der vi arbeider med to partiturer av Cage.

Verker: Child of Tree (1975), Variations IV (1963)

5. Det åpne verk: Open form og indeterminacy (Onsdag 21/10)

Vi ser på Cages åpne verker i en historisk sammenheng av samtidige verker av New York skolens komponister Morton Feldman, Earl Brown og Christian Wolff, men også hos europeiske komponister som Karlheinz Stockhausen. I billedkunsten ser vi på samtidige kunstnere som Marcel Duchamp, Robert Rauschenberg og Fluxusbevegelsen.

6. Verket som nullstilling (Onsdag 28/10)

Vi gjør en analyse av tekstverket Empty Words; en nullstillingsprosess som løser opp språket til musikk - dvs. en musikk av språklyder - og som også er en nullstillingsprosess av den lesende og lyttende.

Verker: Empty Words (1974 – 75), Mureau (1970), Roaratorio (1979)

7. Verket og kunstinstitusjonen (Onsdag 4/11)

Vi ser på hvordan Cage plasserte seg selv og sine verker i forhold til tradisjonens kunstinstitusjoner og leser noen kritiske stemmer: Lydia Goehr, Richard Taruskin og Douglas Kahn. Vi analyserer to kunstprosjekter der Cage som del av sin komposisjonsprosess sendte inn impulser i to forskjellige eksisterende kunstsystemer: opera og museumsinstitusjonen.

Verker: Museumcircle (1990 -1991), Rolywholyover a Circus (1993), Europeras (1987 – 1991)

8. Verket som handlingsrom (Onsdag 11/11)

Vi undersøker verket som en virksomhet, som en organisert plass for erfaring, og som en plass for identitetsdannelse og identitetsbekreftelse.

Verker: 4’33” (1952), 0’00” (1962), Four6 (1991), Variations IV (1963), Musicircus (1967)

Publisert 12. juni 2009 13:02 - Sist endret 12. juni 2009 13:03