Høst 2019
Eksamen KRIM1100 høst 2019
Du skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2.
I oppgave 1 skal du gjøre rede for en av tre begreper. Bruk maksimalt 30 minutter på oppgave 1.
I oppgave 2 besvarer du enten 2a eller 2b.
1: Redegjør kort for en av tre følgende begreper/teorier:
Kritisk kriminologi
Mørketall
Positivisme
2: Besvar enten 2a eller 2b
2 a)
Menn er overrepresentert i det registrerte kriminalitetsbildet. Presenter og diskuter mulige forklaringer på dette med utgangspunkt i pensum.
2 b)
I pensumboken «Vold’s Theoretical Criminology» (Bernard, Snipes og Gerould) beskrives blant annet belastningsteorier (strain theories), kontrollteorier (control theories) og læringsteorier (learning theories). Velg to av disse tre teoriretningene og gjør rede for hvordan de forklarer kriminalitet. Drøft deretter styrker og svakheter ved de teoriretningene du har valgt.
Høst 2018
Du må besvare både spørsmål 1 og spørsmål 2
- Besvar to av oppgavene under:
- Hva mente Nils Christie med begrepet 'et ideelt offer'
- Hva menes med ‘situasjonell forebygging’?
- Hva menes med ‘anomi’?
- Beskriv forskjellene mellom positivisme og klassisisme i kriminologien
- Besvar en av oppgavene under:
- I pensum presenteres ulike begrunnelser for straff. Presentér disse og diskutér deretter hvorvidt man kan tenke seg ulike begrunnelser for ubetinget fengsel, samfunnsstraff og forelegg.
- De fleste som registreres som utøvere av kriminalitet, er unge. Presentér ulike teorier fra pensum som kan belyse hvorfor unge er overrepresenterte. Drøft styrker og svakheter ved teoriene.
Høst 2017
Du skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2.
I oppgave 1 skal du gjøre rede for to av fire begreper. Bruk maksimalt en time på oppgave 1.
I oppgave 2 besvarer du enten 2a eller 2b.
1: Redegjør kort for to av fire følgende begreper/teorier:
Straff
Organisert kriminalitet
Konfliktteori
Offerundersøkelser
Bruk maksimalt en time på oppgave 1.
2: Besvar enten a) eller b)
I pensumboken «Introducing criminological thinking» (Heidt og Wheeldon) beskrives blant annet teoriretningene rasjonelle valg (rational choice theories), stempling (labelling theories) og sosial belastning og anomi (social strain and anomie theories). Velg to av disse tre teoriretningene og gjør rede for hvordan de forklarer kriminalitet. Drøft deretter styrker og svakheter ved de teoriretningene du har valgt.
Både kriminalstatistikk og selvrapporteringsstudier viser nedgang i kriminaliteten. Gjør rede for og drøft mulige forklaringer på dette, med utgangspunkt i pensum.
Høst 2016
Du skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2.
I oppgave 1 skal du besvare både 1a og 1b. Bruk maksimalt en time på oppgave 1.
I oppgave 2 besvarer du enten 2a, 2b eller 2c.
1: Besvar både oppgave a) og b)
- Hva mener vi med begrepet «mørketall» i kriminologien?
- Redegjør kort for to av fire følgende begreper/temaer/teorier:
- Situasjonell forebygging
- Feministisk kriminologi
- Grønn kriminologi
- Positivisme
2: Besvar enten a), b) eller c)
a) Omkring 1 av 4 innsatte i norske fengsler begår ny kriminalitet etter endt soning. Diskuter, med utgangspunkt i pensum, mulige forklaringer på dette.
b) Drøft, med utgangspunkt i pensum, offerets plass i kriminologien og kriminalpolitikken.
c) Hvordan forklarer kontrollteorier (control theories), stemplingsteorier (labelling theories) og rutineaktivitetsteori (routine activity theory) kriminalitet? Drøft styrker og svakheter ved disse teoriene.
Høst 2015
I oppgave 1 skal du besvare både 1a og 1b. Bruk maksimalt en time på oppgave 1.
I oppgave 2 besvarer du enten 2a eller 2b.
1: Besvar både oppgave a) og b)
a) Hvordan har selvrapporteringsstudier og offerundersøkelser bidratt til ny kunnskap om kriminalitetsbildet?
b) Redegjør kort for to av fire følgende begreper/temaer:
a. Anomi
b. Stempling
c. Viktimologi
d. Klassisisme
Bruk maksimalt en time på oppgave 1.
2: Besvar enten a) eller b)
a) Som figuren under viser, er unge menn overrepresentert blant siktede for lovbrudd. Gjør rede for og diskuter ulike forklaringer på dette med utgangspunkt i pensum.
(se figur på neste side) 2
b)
Gjennom kriminologiens historie har to forståelser av lovbrudd stått sentralt. Den ene tar utgangspunkt i biologiske, psykologiske og/eller sosiale faktorer for å forklare lovbrudd. Den andre tar utgangspunkt i at lovbrudd er et resultat av individers rasjonelle valg. Presenter eksempler fra pensum på eldre og nyere teorier som kan illustrere disse to måtene å forstå lovbryteren og årsakene til lovbruddet på. Drøft styrker og svakheter ved disse teoriene.
Høst 2014
Skriv en av følgende oppgaver:
1. a) Hvordan forklarer kontrollteorier (control theories), stemplingsteorier (labelling theories) og delkulturteorier (subcultural theories) kriminalitet?
b) Drøft styrker og svakheter ved å bruke disse teoriene til å forklare skadeverk.
2. a) Presenter ulike begrunnelser for straff.
b) Diskuter de ulike begrunnelsene for straff med narkotikalovbrudd som eksempel.
Høst 2013
Skriv en av følgende oppgaver:
1. Ungdom, og da spesielt unge menn, har alltid vært overrepresentert i kriminalstatistikken. Presenter og diskuter teorier på ulike nivåer som kan forklare dette.
2. Drøft, med utgangspunkt i forskjellige pensumbidrag, offerperspektiver i kriminologien.
Høst 2012
Skriv en av følgende oppgaver:
1. Det kan være både likheter og forskjeller mellom økonomisk (hvitsnipp) kriminalitet og tradisjonell kriminalitet som tyverier, vold og sedelighetsforbrytelser. Beskriv og drøft likheter og forskjeller med utgangpunkt i pensum.
2. Drøft med utgangspunkt i pensum mulige måter å forstå ungdomskriminalitet på.
Høst 2011
Skriv en av følgende oppgaver:
1. De fleste som registreres for kriminalitet, er forholdsvis unge. Drøft med utgangspunkt i pensum mulige tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet.
2. Gi en kort redegjørelse for hovedbegrunnelsene for straff. Drøft deretter hvordan en straffeskjerping for vold mot kvinner kan tenkes å virke.
Høst 2010
Skriv en av følgende oppgaver:
1. Nils Christie beskriver ”det ideelle offer”. Men ikke alle ofre passer inn i den beskrivelsen. Hvem kan tenkes å bli sett på som ”ikke-ideelle ofre”, og hvilke følger kan det få? Drøft med utgangspunkt i pensum.
2. Velg to teorier om årsaker til kriminalitet. Beskriv dem og drøft hvilken relevans de har i dagens samfunn.
Høst 2009
Skriv en av følgende oppgaver:
1. I juni 2009 vedtok Stortinget ny straffelov som blant annet medfører at straffen for voldtekt og andre former for grov vold skal bli vesentlig strengere. Drøft denne straffeskjerpingen i lys av pensumstoff.
2. Hvordan kan teorier om anomi, ”differential association” og stigmatisering bidra til å forklare kriminalitet?
Tillatte hjelpemidler: Kriminalstatistikken fra SSB (siste utgave).
Høst 2008
Skriv en av følgende oppgaver:
1. Det kan være både likheter og forskjeller mellom økonomisk (hvitsnipp) kriminalitet og tradisjonell kriminalitet som tyverier, vold og sedelighetsforbrytelser. Beskriv og drøft likheter og forskjeller med utgangpunkt i pensum.
2. Nylig har noen foreslått at bruk av hasj kanskje kan ned- eller avkriminaliseres. Diskuter dette i lys av pensumstoff.
Hvis du finner det relevant, kan du bruke tall fra kriminalstatistikken i den oppgaven du velger å skrive.
Alle skal besvare følgende (bruk maksimalt 15 minutter til dette)
Hvor mange betingede straffereaksjoner ble ilagt i 2004 for forbrytelser?
I hvor mange av disse reaksjonene var ”Erstatning eller oppreisning” satt som vilkår, og i hvor mange var ”Kur” eller ”Avholdsplikt” satt som vilkår?
Oppgi referanse: Publikasjonens navn, tabellens nummer og sidetall.
Høst 2007
6 timers skoleeksamen.
Skriv en av følgende oppgaver:
1. Som svar på avvik plasseres noen ganger avvikeren i en institusjon. Beskriv og drøft likheter og forskjeller ved noen slike institusjoner, og hvordan bruken av dem begrunnes.Beskriv og drøft med grunnlag i pensum. Bruk eventuelt Kriminalstatistikken.
2. Hvordan kan vi forstå voldshendelser? Beskriv og drøft ut fra ulike parters perspektiv. Ta utgangspunkt i et par eller flere typer voldshendelser. Beskriv og drøft med grunnlag i pensum. Bruk eventuelt Kriminalstatistikken.
Besvares av alle:
Besvar de to følgende spørsmålene, bruk max. en halv time til sammen.
1. Hva menes med mørketall?
2. Hvor mange straffereaksjoner ble ilagt for narkotikalovbrudd i 2005?
Oppgi referanse.
Høst 2006
6 timers skoleeksamen.
Skriv en av følgende oppgaver:
1. Gi en kort beskrivelse av straffeteoriene. Drøft kriminalisering av narkotika i forhold til straffeteoriene. Drøft også noen følger denne kriminaliseringen får. Beskriv og drøft med grunnlag i pensum, bruk gjerne Kriminalstatistikken.
2. Drøft ulike syn på salg og kjøp av seksuelle tjenester. Drøft også hva slags typer tiltak og reaksjoner som diskuteres på dette området. Beskriv og drøft med grunnlag i pensum.
Besvares av alle:
Besvar begge de to følgende spørsmålene, bruk maks. en halv time til sammen
1. Hva menes med varetektsfengsling? Hvilke forutsetninger må være til stede for at en person blir varetektsfengslet?
2. Hva var det daglige middeltall for fanger i 2001? Hvor stor andel satt i varetekt? Oppgi referanse.