Tidligere gitte eksamensoppgaver
VÅR 2004:
Skoleeksamen 4 timer:
Omtrent 3/4 av oppgaven vies oppgave 1, oppgave 2 vies 1/4
Oppgave 1: Flere forfattere på pensum er forankret i interaksjonismen, blant annet Albert Cohen, Edwin Lemert og Erving Goffman. Interaksjonismen baserer seg på et syn på mennesket som grunnleggende dialogisk. Sentrale begreper i sosiologiske teorier om interaksjon er roller, normer og selvets identitet.
1) Gjør rede for hovedpunkter i interaksjonistisk teori. Legg spesielt vekt på grunntrekk som har betydning for faget kriminologi. Et nøkkelord her er avvikssosiologi. 2) Hvilke konsekvenser fikk interaksjonismen på kriminologiske perspektiver fra 1950-tallet?
Oppgave 2: Richard Quinney tilhører de marxistisk inspirerte konfliktkriminologene. Hvordan forklarer Quinney kriminalitet og straffesystemer i den vestlige verden?
Utsatt eksamen:
Omtrent 2/3 av oppgaven vies oppgave 1, oppgave 2 vies 1/3
Oppgave 1 1) Gjør rede for Robert K. Mertons forståelse av sosial struktur og anomi.
2) Er hans forståelse av struktur og anomi fremdeles relevant i vår tid?
Oppgave 2 1) Gjør rede for hovedtrekkene i Pierre Bourdieus forståelse av den sosiale verden.
HØST 2004
Skoleeksamen 4 timer:
Velg en av to oppgaver:
1. Et sentralt kriminologisk perspektiv som kan kaste lys over tidligere teorier er kjønnsperspektivet
a) Gjør rede for og drøft ulike perspektiver på kjønn i kriminologien
Sett som overskrift: KJØNN I KRIMINOLOGIEN
Eller
2. Flere av forfatterne representert på pensum diskuterer maktbegrepet, blant annet Bourdieu, Foucault og Quinney
a) Velg minst to forfattere fra pensum og gjør rede for hva de legger i maktbegrepet b) Diskuter likheter og forskjeller i de respektive perspektivene
Sett som overskrift: MAKT
Utsatt skoleeksamen 4 timer:
Velg en av to oppgaver: 1.Sosial kontroll i byer: drøft fenomenet med utgangspunkt i pensum. Eller 2. Drøft anomi begrepet ved hjelp av forskjellige pensumbidrag
VÅR 2005:
Skoleeksamen 4 timer:
Velg én av to oppgaver: 1. Redegjør for hvordan David Garland beskriver hovedutviklingstrekk i nyere tids kriminalitetskontroll. Eller 2. Diskuter hvilken relevans stigmateorier kan ha for forståelsen av kriminalitetsbildet.