Obligatorisk pensum, 419 sider:
Alver, Bente Gullveig og Ørjar Øyen (1997): Forskningsetikk i forskerhverdag : vurderinger og praksis. Oslo : Tano Aschehoug. 182 sider.
Hviid Jacobsen, Michael, Søren Kristiansen & Annick Prieur (red.) (2002): Liv, fortælling, tekst : strejftog i kvalitativ sociologi. Aalborg : Aalborg Universitetsforlag, s. 9 – 181 og 315 – 340. 237 sider.
Valgfritt pensum, ca. 330 sider:
Velges fra listen under . NB! Vær ute i god tid før eksamen med å skaffe deg valgfritt pensum, da bøkene ikke nødvendigvis er like tilgjengelige i bokhandelen og biblioteket, som bøker på obligatorisk pensum.
1. Grunnleggende datainnhentingsteknikker
Brandt, Preben (2000): Den sindslidende og de professionelle : et udkast til en samspilsforståelse. Metoder til kvalitetssikring og brugerinddragelse i socialt arbejde med sindslidende. Dafolo. Fredrikshavn. 120 s. (kapittel xx)120 sider.
Fog, Jette (1994): Med samtalen som udgangspunkt. Den kvalitative forskningsinterview. København, Akademisk forslag. - 241 s. (Evt utdrag Kap 2 tom 7. - 104 s.)
Boken handler om det kvalitative forskningsintervju og den forskningsprosessen som har samtalen som utgangspunkt. Både intervjuet og forskningen er prosesser mellom konkrete mennesker. Boken redegjør for de mellommenneskelige og psykologiske prosesser i intervjuet, for de kvalifikasjonskrav som dette stiller, og gir råd om hvordan bli en bedre intervjuer. Den tar også for seg behandlingen av intervjumaterialet, og vurderer metodiske pålitelighets- og gyldighetskrav ut fra rammene til en kvalitativ intervjuundersøkelse.
Margareta Hydèn (2000): ”Forskningsintervjun som relationell praktikk”. I: Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 130 – 154. 25 sider.
Med utgangspunkt i egen forskning på mishandling av kvinner viser Hydèn hvordan intervjuformen er en sosial praksis som innebærer interaksjon med andres erfaringsverden. Det at intervju er en relasjonell praksis, argumenterer Hydèn for at også får innvirkning på at det som tradisjonelt har blitt oppfattet som feilkilder ved intervjuteknikken, kan bli sett på som en forutsetning for å få kvalitet på intervjuer og det som særpreger intervjuet som teknikk.
Kvale, Steinar (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Lund: Studentlitteratur. 306 sider.
Boken gir en grundig gjennomgang av hva det vil si å utføre kvalitative intervjuundersøkelser. Leseren blir veiledet gjennom syv stadier: valg av tema, planlegging, intervjuet, transkribering, analyse, verifisering og sluttrapportering.
Prieur, Annick (1990): Om dybdeintervjuer - på bakgrunn av en undersøkelse om menn som kjøper sex. Oslo:Stensilserie nr. 61. Universitetet i Oslo. Institutt for kriminologi og strafferett. 33 sider
Med utgangspunkt i forskning på menn som kjøper sex av kvinner, tar Prieur opp metateoretiske refleksjoner de har møtt i ulike faser av prosjektet, fra rekruttering av informanter, spørsmål om pålitelighet, kontakten under intervjuet, og hva det innebærer å være engasjert samfunnsforsker med ambisjon om å forstå de man forsker på.
Van Maanen, Jan (1988): Tales of the Field: on wiriting ethnography. Chicago: University of Chicago Press. 173 sider.
I boka tilbyr Van Maanen leserne en oversikt over narrative konvesjoner assosiert med å skrive om kultur. Han analyserer styrker og svakheter ved ulike skrivestiler, og viser hvordan bevisst språk og fremstillingsform kan brukes som metode i etnografiske studier hvor målet er å finne bærende uttrykksmåter og få leseren til å se verden med ”fresh vision”.
Wadel, Cato (1991): Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord : Seek. 214 sider.
Boken gir en innføring i kvalitativt orientert samfunnsforskning med særlig vekt på særepregene ved feltarbeid som forskningspraksis. Wadel tar spesielt for seg faglige og praktiske problemer ved å utføre feltarbeid i egen kultur. Temaer som tas opp er feltarbeid som deltakende observasjon, feltarbeid som studiet av samhandling og feltarbeid som "runddans" mellom teori, metode og data.
Her er også to bøker som også tar for seg kvantitativt preget forskning:
Derek Rowntree: Statistics Without Tears - A Primer for Non-amthematicians. Penguin 1991, 199 s.
Boken gir en elementær innføring i statistisk analyse, om utvalg, statistisk signifikans, korrelasjon osv. Den er nokså lettlest
Asbjørn Johannessen og Per Arne Tufte: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode.Abstrakt forlag 2002, 275 s.
Boken gir en inngående drøftelse av både kvalitative og kvantitative tilnærminger, og forholdet mellom disse.
Her følger arbeider som behandler typiske metodiske tilnærminger i rettssosiologi, forskjeller mellom juridisk og samfunnsvitenskapelig metode:
Vilhelm Aubert: "Rettssoiologiens problemer og metoder", s. 11-30 i Rettssosiologi, Universitetsforlaget 1968.
Avsnittet tar for seg hovedperspektiver i rettssosiologien, og integrert i drøftelsen er metode fra juridisk og samfunnsvitenskapelig synspunkt. Et eksempel er hvordan dommer brukes i begge fag, men leses på forskjellig måte.
Torstein Eckhoff: "Rettskildelære (utvalgte deler)" og Erik Boe: "Innføring i juss bind 1(utvalgte deler", i Erik Boe (red.) Veien mot rettsstudiet, Tano Aschehoug 1996 s.237-252.
De to små utdragene fra juridisk litteratur/metodelære tar særlig opp spørsmålet om juridisk tolkning, som kan ses i forhold til samfunnsvitenskapelig tolkning.
Thomas Mathiesen: Skjellig grunn til mistanke? En studie av forhøsretten. Pax Forlag 2.utg. 2003, 178 s.
Boken tar ikke eksplisitt opp metodespørsmål men viser hvordan observasjon kan brukes i en rettslig sammenheng, det vil her si domstolen/forhørsretten. Boken bygger på en lang rekke observasjoner av saker i retten.
2. Kunnskapsteori
Alvesson, Mats og Stanley Deetz (2000): Kritisk samhällsvetenskaplig metod. Lund : Studentlitteratur.
Bokas ambisjon er å bygge en bro over gapet mellom kritisk samfunnsteori og vitenskapsteori inspirert av Habermas, Foucault, Bourdieu og Giddens på den ene siden, og empiriske studier på den andre. Gjennom å relatere de mest framtredende kritiske teoriene - fra kritisk teori og visse varianter av postmodernister - til kvalitativ metode, tilbyr forfatterne en kritisk kvalitativ metodologi for samfunnsvitenskapelig forskning. Boka tar opp temaer som kunnskapsinteresse, språk, kunnskapens politiske og ideologiske forutsetninger og omtolker ulike metodeemner som intervju, etnografi og fortolkning.
Carrington, Kerry (2002): "Feminism and critical criminology: confronting genealogies." I: Critical Criminology. Issues, debates, challenges. Kerry Carrington & Russel Hogg (eds.). Willan publishing. Cullompton. s. 114-142. 29 sider.
Fangen, Katrine (1997): Fra erfaringsnær til kritisk fortolkning som samfunnsvitenskapelig utfordring. Oslo : Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. 27 sider.
Fangen diskuterer begrensninger og muligheter ved ulike nivåer av fortolkning av empirisk materiale. Først diskuterer hun hermeneutikernes syn på kriterier for hva som er en gode fortolkninger, og deretter fire ulike nivåer som tolkningsarbeidet kan inndeles etter, nemlig det erfaringsnære, det symbolske, det mistenksomme og det kritiske. Problemstillingen er hvordan skape refleksiv distanse både til egne fortolkninger og deltagernes ytringer. Hun bruker illustrasjoner fra eget feltarbeid blant militante nasjonalister og nynazister for å klargjøre hvorfor kombinasjon av erfaringsnært og kritisk perspektiv i mange tilfeller kan gi de beste fortolkningene.
Feminist perspectives in criminology (1990): Loraine Gelsthorpe and Allison Morris (red.). Milton Keynes : Open University Press
Boka er en essaysamling som tar for seg tre brede områder tilknyttet feministiske perspektiver på kriminologi: 1) feministisk kritikk av kriminologi og dens teoretiske parametere, 2) forsøk på å endre kriminologi gjennom forskningsmetodologi og 3) relasjonen mellom feminisme, politikk og handling.
Gelsthorpe, Loraine (2002): Feminism and Criminology I: The Oxford Handbook of Criminology. Edited by Mike Maguire, Rod Morgan and Robert Reiner. - 3rd ed. - Oxford : Oxford University Press, 2002. - XVIII. (511-533) 22 sider.
Artikkelen gir oversikt over mangfoldet av utfordringer feministisk kunnskapsteori har gitt main- og malestream kriminologi. Det finnes nemlig ikke en feministisk kriminologi, men utallige relasjoner mellom feminisme og kriminologi. Gelsthorpe tar oss med på en tematisert, kronologisk og problematiserende reise gjennom dette landskapet.
Lakoff, George og Mark Johnson (2003): Hverdagslivets metaforer : fornuft, følelser og menneskehjernen. Oslo : Pax. 227 sider
Forfatterne lanserer ideen om at metaforer er minst like viktige i hverdagsspråket som i poesien. Metaforer strukturerer og påvirker dagliglivets tanker. Vi forstår virkeligheten gjennom metaforer. Boka gir eksempler på at metaforer kan påvirke både hvordan vi tenker og hvordan vi handler. Forfatterne undersøker også det klassiske motsetningsparet objektivisme og subjektivisme, og mener at begge overser at vi forstår verden ved å interagere med den. De utfordrer derfor både objektivisme- og subjektivismemyten, og lanserer erfaringsmyten som en tredje vei, en forståelse som gjør det mulig å si at noe er sant.
Ricoeur, Paul (1992): Från text till handling : en antologi om hermeneutikk. Stockholm : Brutus Österlings bokförlag Symposion
Antologien inviterer leseren til en omfattende samtale omkring den hermeneutiske problematikken. Dette gjør Ricoeur ved å relatere seg til en rekke andre tenkere, blant andre Aristoteles, Kant, Marx og Heidegger. Filosofien hans kan leses som en kamp for å overvinne grunnkonflikten i vår moderne kultur, nemlig oppdelingen mellom naturvitenskap, objektivitet og teknisk ekspertise, og humanistisk kultur, personlige valg og etikk. Antologien er tenkt å fungere som en introduksjon til hermenutikken og gi nye og spennende innfallsvinkler til ulike emner som litteraturteori, filosofi og sosiologi.
Strandell, Harriet (2000): ”Identitet eller interaktion – perspektiv på innebörder av kön”. I: Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 105 - 129. 24 sider.
Artikkelen handler om hvordan kunnskapsteori og kunnskapssituasjonen er med på å forme problemstillinger til prosjekter. Med utgangspunkt i to ulike studier med ulik kunnskapssituasjon viser hun hvordan veien fram til problemstilling er en formålsrettet bevegelse som vil gjøre noe med kunnskapssituasjonen.
Smith, Dorothy E.(1987): The everyday world as problematic : a feminist sociology. 244 sider
Smith bygger på Mead, Merleau-Ponty og Marx, og lanserer i boka maktbegrepet ’relations of ruling’. Hun tar utgangspunkt i at sosiologisk kunnskap er utviklet fra et mannlig perspektiv og ut fra menns samfunnsmessige maktposisjon, noe som har gjort at kunnskapen ikke er objektiv, men kjønnet. Når også metodene og begrepene er tilpasset andres erfaringer enn kvinner, nytter det ikke å bare å begynne å studere kvinner for å lage en sosiologi for kvinner. Kunnskap skapes fra et ståsted, og både forskeren og den utforskedes kunnskap er situert og lokalisert i hverdagen. For å lage god sosiologi bør man derfor ta utgangspunkt i folks konkrete hverdagsliv og vise hvordan makt, prosesser og relasjoner organiserer og determinerer hverdagens synsvinkel og kontekst.
3. Kultur- og diskursanalyse
Frønes, Ivar (2001): Handling, kultur og mening. Fagbokforlaget, Bergen
Boken gir en oversiktlig og god innføring i sentrale sosiologiske grunnbegreper, forståelsesmåter og teoretiske tradisjoner. Den vil være svært nyttig for studenter som vil ha hjelp til å tenke analytisk om sitt arbeide.
Jørgensen, Marianne Winther og Louise Phillips (1999): Diskursanalyse som teori og metode. Samfundslitteratur, Roskilde Universitetsforlag. 216 sider
Jørgensen og Philips gir en grundig innføring i diskursanalysens vitenskapsteoretiske premisser, og gir leseren anvisninger til hvordan diskursanalyse kan anvendes som analysestrategi.
Neumann, Iver B. (2001): Mening, makt og materialitet: en innføring i diskursanalyse. Fagbokforlaget, Bergen
Forfatteren formidler på en fargerik og stringent måte hvordan en kan forstå og anvende den diskursanalytiske tilgangen som metode. Spørsmål som hvordan man identifiserer diskursens tekster og sosiale praksiser, og hvordan man kartlegger diskursens hovedposisjoner og sporer dens endringer står sentralt. Boken har en rekke konkrete eksempler på hvordan dette gjøres.
Magnusson, Eva (2000): ”Studier av konsistens och föranderlighet i könsinnebörder – att arbeta med dubbla analytiska utgångspunkter”. I: Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 220 – 259
I denne artikkelen behandles og diskuteres den kunnskapsstatusen en analyse gis når to ulike analysetilganger (diskursanalyse og analytiske spørsmål/problematikker) er benyttet på det samme datamaterialet.
4. Fortolkende metode
Crime Statistics, Patterns and Trends: Changing Perceptions and theory Implications.The Oxford handbook of criminology._Mike Maguire, Rod Morgan and Robert Reiner (eds.). - 3rd ed. - Oxford : Oxford University Press, 2002.
Gulbrandsen, Liv Mette (2000): ”Samspill mellom barn som kjønnsskapte og kjønnsskapende prosesser. Et analytisk perspektiv”. I: Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 260 – 286.
I denne artikkelen blir leseren introdusert for hvordan en kan søker etter kjønnede betydninger i et intervjumateriale. Forfatteren har selv intervjuet jenter og gutter på barneskolen.
Haavind, Hanne (2000): ”På jakt etter kjønnede betydninger”. I: Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 7 – 59.
Haavind gir i denne oversiktsartikkelen en enkel og oversiktlig framstilling av de ulike fasene en forsker må igjennom i et forskningsarbeid, der fokus hele tiden ligger på det fortolkende arbeidet. Artikkelen knytter an til bokens øvrige artikler hvor prosjektet er at hver artikkel viser frem ulike fasetter ved forskningsprosessen, samtidig som boken som et hele viser hvordan fortolkende metode kan utvide det metodiske repertoar.
Haavind, Hanne (2000): ”Analytiske retningslinjer ved empiriske studier av kjønnede betydninger”. I: Kjønn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 155 – 219.
I denne artikkelen behandler Haavind forforståelsens betydning i jakten på kjønnede betydninger.
Holter, Harriet og Ragnavald Kalleberg (1996): Kvalitative metoder i samfunnsforskning.Oslo: Universitetsforlaget.294 sider
Denne boken tar opp og drøfter en rekke utfordringer, spørsmål og problemstillinger en blir stilt overfor i kvalitativ forskning.
Hughes, John A. & Sven-Axel Månsson (1998): Kvalitativ sociologi. Studentlitteratur, Lund. 194 sider.
Forfatterne tar for seg den kvalitative sosiologiske forskningens historie (fra Weber og framover) og presenterer ulike metoderetninger og deres (vitenskaps) teoretiske begrunnelser som symbolsk interaksjonisme, etnometodologi og hverdagslivets sosiologi.
Ragin, Charles C.(1994): Constructing social research : the unity and diversity of method. Thousand Oaks, Calif. : Pine Forge Press. - XIII. 194 sider.
Repstad, Pål (1998): Mellom nærhet og distanse. Oslo:Universitetsforlaget. 143 sider
En viktig og lettlest bok om kvalitativ metode hvor et gjennomgående tema er forskerens forhold til sine informanter.
Silverman, David (2001): Interpreting Qualitative Data. London: Sage. 325 sider
Skog, Ole-Jørgen (1998): Å forklare sosiale fenomener. Oslo:AdNotam Gyldendal. 339 sider
Widerberg, Karin (2001): Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo, Universitetsforlaget206 s. (Evt utdrag: Kap 3 tom 8 + Etterord. - 130 s.)
En god, oversiktlig og praktisk bok om de ulike fasene i et forskningsprosjekt; fra motstand/sjenanse mot å ta kontakt med feltet en skal forske på, til råd og veiledning om hvordan en kan tenke systematisk om forskningsdesign og om sine analysestrategier