RSOS4802 – Ikke-jurister som rettsanvendere
Kort om emnet
Emnet tar for seg hvordan retten anvendes av jurister og ikke-jurister, d.v.s. hvordan jurister (for eksempel dommere) og ikke-jurister (for eksempel helse- og sosialarbeidere) praktiserer rettsregler på ulike måter. Er sosialarbeidernes bruk av skjønn forenlig med kravene til rettssikkerhet? Slike ulikheter gjør at retten på godt og vondt er mye mer mangfoldig (”pluralistisk”) enn man ofte tror. Det kan også være store forskjeller i den måten retten anvendes på i ulike deler av kommunal- og statlig forvaltning. Hva må for eksempel til for at retten kan brukes som redskap for å minske risiko i oljeindustrien? På hvilken måte må regler konstrueres for å nå de ønskede mål? Kan konfliktmegling være et alternativ til en rettslig konfliktløsning?
Videre tar emnet for seg diskusjon om ”rettsliggjøring”. Hvilken debatt har Demokrati- og maktutredningen ført til, og hvordan omdannes faktisk uenighet (for eksempel om samværsrett til barn) til rettslig konflikt?
Endelig tar emnet opp spørsmål i forbindelse med ”masseforvaltning” (for eksempel skatte- og trygdeforvaltning og modern teknologi).
Hva lærer du?
Du lærer om hvordan retten fungerer i praksis, om hvordan jurister og andre profesjoner (sosialarbeidere, leger, samfunnsvitere) kan ha meget forskjellige måter å treffe rettslige avgjørelser på, og om hvordan slike forskjeller bl.a. kan bety mye for graden av rettssikkerhet i et samfunn. Du lærer også om rettssosiologiens kunnskaper/viten og forståelse.
Opptak og adgangsregulering
Opptak på masterprogrammene Kriminologi (master – to år) eller Rettssosiologi (master – to år). Studenter med studierett på andre relevante masterprogrammer kan søke om hospitantstatus.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot RSOS2802 – Ikke-jurister som rettsanvendere (nedlagt)
Undervisning
Forelesninger
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
5 dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være på maks 2400 ord. 2400 ord tilsvarer om lag 6 sider med de fleste moderne skrifttyper, font 12 og linjeavstand 1 ½. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Oppgaven til hjemmeeksamen legges ut på emnets semesterside ved starttidspunkt for eksamen.
Eksamen besvares anonymt med kandidatnummer. Kandidatnummeret ditt finner du i Studentweb ca en uke før eksamen.
Fusk og innlevering
Det gjennomføres automatisk fuskekontroll.
Hva regnes som fusk og hvordan det følges opp
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Hjelpemidler
Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av oppgaven til hjemmeeksamen. Regler for kildehenvisning er avgjørende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.