Fagbeskrivelse
Folkeretten gjelder i det vesentlige mellom stater og internasjonale (mellomstatlige) organisasjoner. I dette faget legges hovedvekten på statene og deres rettigheter og plikter, og på FN som blant de internasjonale organisasjonene.
Etter hvert er også individene anerkjent som folkerettssubjekter. De har krav på respekt under internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett, og kan også bli gjort ansvarlig for brudd på krigens folkerett og humanitær rett. I dette faget behandles de mer prinsipielle sidene av individer som folkerettssubjekter. I tillegg tar faget opp metodiske spørsmål ved tolkning av menneskerettighetskonvensjoner, de ulike typer av menneskerettigheter, og det konvensjonsbaserte håndhevingssystemet.
Svært meget av folkeretten bygger på avtaler (traktater) mellom statene, og traktatene som sådanne binder bare de stater som slutter seg til dem. Internasjonale organisasjoner kan også gjennom traktat tildeles myndighet til å fatte vedtak som blir bindende for medlemsstatene. Den såkalte alminnelige (ikke traktatfestede) folkerett, derunder folkerettslig sedvanerett, bygger ikke på traktat. Også andre rettskilder, slik som rettspraksis fra internasjonale domstoler og reelle hensyn, kan bli tillagt vekt.
Folkeretten setter krav til innholdet av den interne rett og spiller en stor rolle som rettskilde i det norske rettssystem. I dette faget behandles forholdet mellom folkeretten og norsk rett.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:
• Folkerettens karakter og betydning som rettssystem
• Folkerettens kilder og metode
• Begrepet stat, reglene om opprettelse og opphør av stater, statenes representasjon (statssjef og regjering) og statenes rettigheter og plikter
• Statens myndighet på landterritoriet, i de indre farvann, i sjøterritoriet, i den tilstøtende sone, i den økonomiske sonen, på kontinentalsokkelen, på det frie hav og i forhold til andre staters territorium
• Reglene om privilegier og immunitet
• Traktatretten
• De forente nasjoner (FN), herunder reglene om generalforsamlingen og sikkerhetsrådet og om selvforsvar i FN-pakten
• Individenes stilling i folkeretten, inklusive rammeverkene for internasjonale menneskerettigheter
• Statenes ansvar ved brudd på folkeretten
• Løsning av tvister gjennom internasjonale domstoler, spesielt Den internasjonale domstolen i Haag, og gjennom voldgift
• Folkerettens virkninger i norsk rett
Det kreves kjennskap til følgende emner:
• Folkerettens historie
• Andre internasjonale organisasjoner enn FN
• Krigens folkerett
• Internasjonal strafferett
• Internasjonal miljørett
Litteratur
Ruud, Morten og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett (3. utg, Universitetsforlaget 2006.
Støttelitteratur
Cassese, Antonio: International Law, 2. utgave, Oxford 2005 (Oxford University Press)
Malanczuk, Peter: Akehurst's Modern Introduction to International Law, 8. rev ed., London 2002 (Routledge)
Spiermann, Ole: Moderne folkeret, 3. utgave, København 2006 (Jurist- og økonomiforbundets forlag)
Disse bøkene gir generelle fremstillinger av folkeretten som til dels går ut over læringskravene.
Traktat- og materialsamlinger
Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis 1946-1993, Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene på norsk. BIBSYS
"United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning
"I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc).Nettdokumenter
"U.N. Reports of International Arbitral Awards". BIBSYS