JUS4122 – Rettssosiologi 1
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktemålet med faget er å gi studentene anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten og rettssosiologien.
Det gis plass til nordiske sosiologer, jurister og rettssosiologers ulike tilnærminger til faget. Dette gjelder ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og formål, samt spørsmålet om hva rettsosiologi egentlig er for?
Du blir introdusert for grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver på retten med fokus på rettsliggjøring, rasjonalitet, makt og kjønn.
Faget anlegger et profesjonssosiologisk blikk på jussens aktører og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen, grunnleggende dilemmaer for dommere og kvinnenes inntog i jussen, gis særlig fokus.
Faget fokuserer på forholdet mellom velferd og medborgerskap. En innføring i klassisk perspektiver i nordisk rettssosiologi kombineres med analyser av rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kjønn belyses særlig. Tilgangen til rettshjelp er et annet viktig tema.
Faget belyser også aspekter ved rettens globalisering. Viktig her er begrepet rettspluralisme som et trekk ved retten i moderne samfunn, hvor en enhetlig nasjonal rett blir utfordret på flere måter. Kritisk oppmerksomhet rettes også mot fremveksten av internasjonale domstoler og organisasjoner som skal håndtere miljøproblematikk, menneskerettigheter, handel, krigsoppgjør, migrasjonsstrømmer og så videre.
I rettssosiologien er forholdet mellom rett, politikk og administrasjon et grunnleggende tema. Debatten om rettsliggjøring i kjølvannet av Makt- og demokratiutredningen belyser sider ved dette. Den historiske og nåtidige utviklingen av samenes rettigheter belyser viktige sider ved Norge som multi-etnisk samfunn.
Du vil også lære om ulike perspektiver på konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver på «konflikttyveri» og nåtidens rettslige rammeverk for å ivareta og mektig gjøre ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til å skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og forvaltningspraksis, og straff og barns beste blir problematisert. Faget vil også bidra til forståelse av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.
Emnet inneholder mulighet for innlevering av fakultetsoppgave.
Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.
Hva lærer du?
Opptak til emnet
Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år) og Masterprogrammet i Rettssosiologi
For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Obligatoriske forkunnskaper
- Bestått eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Bestått eksamen i JUS1111 – Privatrett I og JUS1211 – Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR1000 – 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Bestått eksamen i JFEXFAC04 – Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Bestått eksamen i JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter og JUS2211 – Forvaltningsrett og EØS-rett (alternativt bestått eksamen i JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P – Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Bestått eksamen i JUS3112 – Formuerett I, JUS3220 – Rettshistorie , JUS3213 – Formuerett II og valgemne på bachelornivå fra 3. studieår i jusstudiet (alternativt bestått eksamen i JUR3000 – 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P – Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomført Emne:JUS4212 og JUS4213 – Strafferett og straffeprosess. (Alternativt JUS4211 – Prosess og strafferett (nedlagt) )
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med JUR4000 – 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med JURPFDEL – Fellesdelen av det juridiske profesjonsstudiet (nedlagt).
- 10 studiepoeng overlapp med JUR4000P – Privatisteksamen i 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt).
Undervisning
Forelesninger og kursundervisning.
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Eksamen
Emnet har 48 timer hjemmeeksamen.
Eksamenstema kan også omfatte problemstillinger fra anbefalte og obligatoriske forkunnskaper for emnet.
Ordgrense: Besvarelsen skal være på maks 3000 ord. Oppgavetittel, innholdsfortegnelse og kilde- og litteraturliste teller ikke med. Overskrifter i teksten og fotnoter teller med.
Besvarelser på over 3000 ord vil ikke bli sensurert.
Bruken av hjelpemidler under eksamen, regler for kildehenvisninger:
Det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Gjør deg kjent med hvordan du skal utforme henvisninger utarbeidet ved Det humanistiske fakultet. Bruk av andres materiale på eksamen uten å henvise på en riktig og tydelig måte kan bli ansett som fusk eller forsøk på fusk. Du må henvise til alle kilder du bruker.
Under eksamen er det ikke tillatt å kommunisere med andre personer om oppgaven eller å distribuere utkast til besvarelse eller fullstendig besvarelse. Slik kommunikasjon er å anse som fusk.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet går hvert semester.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.