JUS4123 – Rettsfilosofi

Kort om emnet

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer:

Rett og normativitet:

Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

Grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag:

Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper og verdier, som kan hjelpe oss til å lære, huske og  anvende enkeltreglene? Hva kan være grunnleggende prinsipper og verdier som preger et rettssystem som det norske? I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

Rett og praktisk fornuft:

Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om "rett og praktisk fornuft". Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene:

1. Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.
2. Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.
3. Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon.

Rett, jus og språk:

Hva er forholdet mellom juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) og de grunnleggende utsagnstyper: er utsagn de lege lata deskriptive, normative eller sammensmeltet deskriptive og normative? Andre sentrale emner i rettens og jusens forhold til språk er forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor; forholdet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler; definisjoners rolle i retten og i juridisk tenkning; og forholdet mellom juridisk tolking og filosofiske tolkingsteorier.

Rettspositivismedebatt:

Studenten skal ha god forståelse av fellestrekk mellom Olivecrona, Ross, Eckhoff og Hart.

Studenten skal ha kjennskap til hovedbetydninger av termen «rettspositivisme».

Studenten skal ha kjennskap til hovedtrekkene i diskusjonen mellom Dworkin, på den ene side, og Hart og hans etterfølgere, på den annen.

Studenten skal ha kjennskap til hva det kan bety å spørre om rettspositivismedebatt er en debatt på leting etter en spørsmålsstilling.

Rettsfilosofisk refleksjon:

I rettsfilosofi som i all filosofi bør vi gjennomgående reflektere over statusen av egne utsagn: Hvilke kriterier og fakta (i videste og filosofisk mest åpne forstand) errelevante til vurdering av holdbarheten av eget utsagn, dvs. hva slags utsagn setter jeg fram? En slik kritisk-refleksiv spørsmålsstilling og et begrunnelsesperspektiv er en gjennomgående linje i rettsfilosofien.

 

Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.

Hva lærer du?

Se læringsmål for JUS4123.

Opptak til emnet

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Obligatoriske forkunnskaper

• Bestått eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
• Bestått eksamen i JUS1111 – Privatrett I og JUS1211 – Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR1000 – 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
• Bestått eksamen i JFEXFAC04 – Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
• Bestått eksamen i JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter og JUS2211 – Forvaltningsrett og EØS-rett (alternativt bestått eksamen i JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P – Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
• Bestått eksamen i JUS3112 – Formuerett I, JUS3220 – Rettshistorie, JUS3213 – Formuerett II og valgemne på bachelornivå fra 3. studieår i jusstudiet (alternativt bestått eksamen i JUR3000 – 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P – Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))

Anbefalte forkunnskaper

Gjennomført JUS4212 – Sivilprosess , JUS4213 – Strafferett og straffeprosess eller JUS4211 – Prosess og strafferett (nedlagt))

Overlappende emner

• 5 studiepoeng overlapp med JUS5500 – Allmenn rettsteori (nedlagt).
• 5 studiepoeng overlapp med JUR5500 – Allmenn rettsteori (nedlagt).
• 5 studiepoeng overlapp med JUVOART.
• 5 studiepoeng overlapp med JUXALM – Almen rettsteori (nedlagt).
• 5 studiepoeng overlapp med VALALM – Almen rettsteori (nedlagt).
• 5 studiepoeng overlapp med REFI.

Undervisning

Forelesninger og kurs.

Eksamen

Emnet har en 4 timers skriftlig skoleeksamen.

Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler til eksamen

Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus. 

Det kan medbringes:  

• Inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform.  

• «Juridisk og administrativ ordliste – bokmål-nynorsk» av Karl Arne Utgård 

Innarbeidelser er ikke tillatt i rettskrivningsordbøker og ordlister. 

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen. 

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Det vil ikke bli arrangert utsatt eksamen i emnet, siden emnet går hvert semester.

• Egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen for studenter på masterstudiet i rettsvitenskap

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.