....og i lufta med! - Side 2

Det skulle vise seg at å dra ut på ei reise i verdsrommet ikkje var like enkelt som ein skulle tru.

Askeladden ber vest med stoppdekkmønster, han er aktiv fargeblind og overkøyrt ein rekkje gongar. Utprega sårbeint, uryddig gongsett, og spel på slurva ved høgtidelege anledningar.

Tuslingen er morgongretten utpå kveldinga, innøvd pessimist, og blir skrekkjeleg bekymra for den minste ting.

Og det er desse to, menneskets glansgutar, som vi med stoltheit sender ut for å segle blant stjernene.

Askeladden tar fram kartet over solsystemet og blyanten i lomma. Streker blir dratt og kakao blir drukket. Etter noen gode arbeidstimer sendes båten ut på sin livs reise.

"Sett kurs for Åtvekdal" roper Askeladden. "Hvordan da?" spør Tuslingen. Askeladden senker hånden og klør seg i hodet, før han snur seg mot Tuslingen. "Aner ikke" sier han. De trenger en plan før de fyrer av motorene mot Åtvekdal.

"Tiden er inne" mumler Tuslingen. "Inne for hva?" spør Askeladden. "Inne for å forlate Tvønnoing" sier Tuslingen bastant. Med brystet hevet høyt, en fot på baugen og en pekefinger mot stjernene ser Askeladden på Tuslingen med et smil om munnen: "Vil du være med, så stig på!".

Svoooosj!

Ekkolokasjon er ikke noe båten til Askeladden er utstyrt med, men den vet nøyaktig hvor langt det er fra den til hvert objekt i Pjokknes! Tro det eller ei så kan dette, med en smak av sirkler, finne nøyaktig posisjon til båten.

I det fjerne og tomme rom finnes det mange farer. Det er dermed ytterst viktig å følge med på hastigheten man har gjennom det. Askeladden har nemlig funnet en finurlig måte å finne hastigheten til båten ved å se på stjernen i Pjokknes og fjerne stjerner langt borte.

"Eg fann ikkje, eg fann ikkje!", ropte Askeladden som hadde fått eit blått auge og kjende seg febrilsk rundt omkring med hendene.

"Det er ikkje slik replikken skal vere", svarte Tuslingen og fortsatte med heklinga si.

Men kvar er nord? Kva er nord? Når er nord?! Finst nord i det heile?! Kva skal vi med nord dersom nord er andre vegen berre vi snur oss opp-ned? Dette blir for store tankar for vesle Askeladden. Her er det på tide å stoppe opp, snu og rigge attende.

"Hva har du der, Askeladden?"

"Det er mitt hjemmelagde teleskop ser du."

"Men det lyser jo gull og svever over bakken!"

"Jeg lagde det av UFO biter."

Askeladden vender nå blikket mot hans og vennenes solsystem Pjokknes. Hvordan er det med overflatetemperaturer og solseil for hver av planetene? Trenger de et enormt seil og for hvilken planet skal de til?

I en båt er det ikke mange muligheter for å kjenne på solid grunn, men med simuleringer på datamaskin kommer man ganske nærme solide resultater.

Vi må finne ut om båten vår kommer til å få nok elektrisistet når den kommer fram til destinasjonsplaneten som Askeladden og Tuslingen bestemmer seg for.

Kan nå denne Eggre være destinasjonen for oss? Askeladden ser på mulighetene for at det finnes vann på planeten og om alle systemene på båten kommer til å få nok strøm, der skal han svar finne.

Han står dær med sola i ansiktet. Askeladden er spent. Han ser solsystemet breie ut føre seg. Nei, han ser moglegheiter breie ut føre seg! Han trekkjer pusten djupt idet han tek eit stort steg framover i skipet. Seilet er oppspent, skjolda er retta på, motorane går på tomgang, og plutseleg er alt roleg. I ei lang stund er alt heilt stilleståande roleg. Det er som om tida har stoppa opp. "Er det her ute eg skal møte mi bane?", tenkjer han. "Er det her ute, på den galaktiske arenaen at den neste store hendinga skal utspele seg? Eller er det her ute eg skal finne min eigen veg, seile min eigen sjø, og kanskje oppdage ny banebrytande kunnskap?"

Eventyret er berre såvidt i gang.

Her finn du utleiingar av samanhengen mellom den dominerande gravitasjonskrafta og avstanden frå raketten, og kor nærme ein må vere for å ta eit bilete av ein planet.

Med tørre lepper etter all den plystringa, ein sår hals etter all den nynninga, tenkte Askeladden som så at her måtte han gå over alt og sjå om det han hadde gjort gav meining i det heile.

"Kom søvn og treng deg på, her skal du motstand finne!", braut Askeladden ut idet klokka tikka mot leggjetid.

Kan ein ikkje berre feste eit kamera over heile solsystemet og filme banane deira?

"Kva er eit kamera", tenkte Askeladden då han vakna av at han var så trøytt han heldt på å sovne.

Med alt av teori, møtet med Herr Keppler og Newton, og det som meir var surrande i hovudet var det tid for å gjere litt godt gamaldags arbeid.

På båten begynner Askeladden å kjede seg. Han tar med alt han har funnet av baner og fart å går ned til Tuslingen i akterskrapet under dekk.

Ein skulle tru at når stabburet vert oppfylt av fenalår, grislabbar å det som godt må vere, så ville oskefjeset av ein gutlabb stå og hue på frigard kvar dag fram til jul. Men Askeladden visste sjølvsagt betre enn det han vert fortalt heime i stova, og hadde difor stilt seg kritisk til tanken om at vi hadde eit geosentrisk verdsbilete. Det er da oss, både gutlabbar og stabbur, som bevegar oss rundt stjernene, ikkje dei som sirklar rundt oss! Askeladden, biten av kunnskapslyst, ville sporenstraks finne ut om solsystemet vårt kom til å tippe over ein dag, eller om det finst fleire solsystem der ute.

Du kan tenke deg at Askeladden ble søvnig etter all denne lærdommen fra Herr Kepler og vandreren Newton. I sine drømmer fant Askeladden alle slags formler, stein, fremtidsdingser og en krøkete gammel mann med en stor stav.

Rommet, det siste grenseland. Dette er reisen til Askeladden og skipet. Oppdraget deira: å oppdage rare, nye verder. Å søke etter nytt liv, nye sivilisasjonar. Å modigt gå der inga har gått før.

I denne posten finner du utledninger av 2. og 3. Keplers lov, samt Newtons versjon av 3. Keplers lov. Det finnes også utledninger ifb. massesentersystemet.