del-2
Med tørre lepper etter all den plystringa, ein sår hals etter all den nynninga, tenkte Askeladden som så at her måtte han gå over alt og sjå om det han hadde gjort gav meining i det heile.
"Kom søvn og treng deg på, her skal du motstand finne!", braut Askeladden ut idet klokka tikka mot leggjetid.
Med alt av teori, møtet med Herr Keppler og Newton, og det som meir var surrande i hovudet var det tid for å gjere litt godt gamaldags arbeid.
Kan ein ikkje berre feste eit kamera over heile solsystemet og filme banane deira?
"Kva er eit kamera", tenkte Askeladden då han vakna av at han var så trøytt han heldt på å sovne.
Rommet, det siste grenseland. Dette er reisen til Askeladden og skipet. Oppdraget deira: å oppdage rare, nye verder. Å søke etter nytt liv, nye sivilisasjonar. Å modigt gå der inga har gått før.
Du kan tenke deg at Askeladden ble søvnig etter all denne lærdommen fra Herr Kepler og vandreren Newton. I sine drømmer fant Askeladden alle slags formler, stein, fremtidsdingser og en krøkete gammel mann med en stor stav.
Ein skulle tru at når stabburet vert oppfylt av fenalår, grislabbar å det som godt må vere, så ville oskefjeset av ein gutlabb stå og hue på frigard kvar dag fram til jul. Men Askeladden visste sjølvsagt betre enn det han vert fortalt heime i stova, og hadde difor stilt seg kritisk til tanken om at vi hadde eit geosentrisk verdsbilete. Det er da oss, både gutlabbar og stabbur, som bevegar oss rundt stjernene, ikkje dei som sirklar rundt oss! Askeladden, biten av kunnskapslyst, ville sporenstraks finne ut om solsystemet vårt kom til å tippe over ein dag, eller om det finst fleire solsystem der ute.