del-5

"Er ikke sånn gravitasjon farlig da?" undrer Tuslingen og gjemmer seg bak en haug med tau. "Nei, tøv! Den gjør da vel ikke oss noe vondt" sier Askeladden. "Vi kan nemlig bruke den til å finne en bane til Åtvekdal!"

Det skulle vise seg at å dra ut på ei reise i verdsrommet ikkje var like enkelt som ein skulle tru.

"Tiden er inne" mumler Tuslingen. "Inne for hva?" spør Askeladden. "Inne for å forlate Tvønnoing" sier Tuslingen bastant. Med brystet hevet høyt, en fot på baugen og en pekefinger mot stjernene ser Askeladden på Tuslingen med et smil om munnen: "Vil du være med, så stig på!".

"Sett kurs for Åtvekdal" roper Askeladden. "Hvordan da?" spør Tuslingen. Askeladden senker hånden og klør seg i hodet, før han snur seg mot Tuslingen. "Aner ikke" sier han. De trenger en plan før de fyrer av motorene mot Åtvekdal.

Askeladden tar fram kartet over solsystemet og blyanten i lomma. Streker blir dratt og kakao blir drukket. Etter noen gode arbeidstimer sendes båten ut på sin livs reise.

Askeladden ber vest med stoppdekkmønster, han er aktiv fargeblind og overkøyrt ein rekkje gongar. Utprega sårbeint, uryddig gongsett, og spel på slurva ved høgtidelege anledningar.

Tuslingen er morgongretten utpå kveldinga, innøvd pessimist, og blir skrekkjeleg bekymra for den minste ting.

Og det er desse to, menneskets glansgutar, som vi med stoltheit sender ut for å segle blant stjernene.