Prosjektoppgaven bør ha et arbeidsomfang som svarer til en snau ukes fullt arbeid (ca 30 timer) alt inkludert. I dette timetallet ligger det å sette seg inn i problemstillingen, formulere oppgaven mer utførlig, lære seg metoder som skal brukes, gjennomføring av målinger/beregninger/lese stoff osv, skrive sammen prosjektoppgaven og evt presentere det som er gjort for andre (se nedenfor).

Prosjektoppgaven skal leveres senest 11. april, og det betyr at det kan være lurt å bruke om lag to timer hver uke fram til midtterm-eksamensuka, og gjøre resten da. Noen vil få andre føringer på grunn av køordning på utstyret som skal brukes.

Dere er nå så langt kommet i studiet at dere i større grad enn tidligere må lære å konkretisere en problemstilling på egen hånd, og øve dere i å formulere problemstillingen og hva dere ønsker konkret å gjøre. Dette er vesentlige ferdigheter som dere vil ha mye nytte av både i ved arbeid med en masteroppgave og etter endt studium.

Av den grunn gis det ikke detaljerte beskrivelser om hva som skal gjøres i de ulike prosjektoppgavne. En del av arbeidet med oppgaven vil derfor bestå i å forsøke å konkretisere hva dere selv har ønske om å gjøre. Siden dere ikke har så mye øving i dette fra før, vil vi i kursledelsen stille opp for å diskutere med dere hva vi tror kan være en måte å løse oppgaven på, og vi kan bidra med måleutstyr osv i en del tilfeller, men initiativet må komme fra dere selv.

I en slik prosess vil det antakelig være lettere å jobbe sammen med andre enn å jobbe alene. Det er imidlertid også mulig å gjøre prosjektoppgaven alene.

Litt etter 1. februar vil vi legge ut lister med hvilke oppgaver dere har som førstevalg. Vi vil se om alle kan få tilfredsstilt sine førsteønsker, eller om vi må foreta litt loddtrekning der det er for mange som ønsker en oppgave i forhold til hva som er kapasiteten for den enkelte oppgave.

Det vil fra da av bli gitt klarsignal for å jobbe med prosjektoppgaven, men bare en innledende runde. Vi krever at dere forsøker å konkretisere oppgaven dere skal i gang med og skriver en til to A4-sider om dette. Dette notatet skal vi i kursledelsen få inn og godkjenne før det gis endelig klarsignal for å gjøre resten av oppgaven. Denne godkjenningsrunden er svært viktig for å forsøke å sile ut oppgaver som blir alt for banale og enkle på den ene siden, og oppgaver som vil bli alt for arbeidskrevende og kompliserte på den annen side.

Prosjektoppgaven skal ende opp i en skriftlig besvarelse på anslagsvis mellom fem og 40 sider (alt etter oppgavens art og hvor mange som jobber med den). Besvarelsen bør inneholde følgende komponenter:

• Man bør gi en kort beskrivelse av problemområdet oppgaven omhandler. Start vidt og snevre så inn problemstillingen til den blir nokså konkret.
• Presenter hvordan dere velger å arbeide for å løse den problemstillingen / utfordringen dere skisserte først.
• Ved en eksperimentell oppgave er det så naturlig å gå gjennom konkrete metoder for måling (med full spesifikasjon av instrumenter som ble brukt osv), info om steder der målinger ble gjort, osv. Det vil være naturlig å omtale hvordan dere har behandlet dataene dere har fått inn (men ikke i denne bolken gi selve dataene).
• Dersom dere bruker numeriske metoder, kan det her være aktuelt å gi en nøye gjennomgang av programmet dere har bygget opp, helst i en slags blokkdiagram først, og med eventuell konkrete deler av koden for viktige deler av programmet. Fullstendig program kan presenteres som vedlegg.
• For de som har en ren teori-oppgave (eller lese-seg-til oppgave) vil det være naturlig å si litt om hvordan dere har søkt etter stoffet dere bruker, og gjerne fortelle kort om blindgater dere har møtt underveis.
• Husk i alle varianter av oppgaver at dere er pinlig nøyaktig med å angi kilder. Det er ok å ha med direkte kopi av tekst fra andre kilder i en viss utstrekning (kanskje opp til 5-10% av total tekst), men også her er det helt nødvendig å angi hvor stoffet er hentet fra, og det som gjengis skal markeres i forhold til vanlig tekst, gjerne ved hermetegn og bruk av kursiv. Referansene (litteraturlisten) skal være en del av enhver prosjektoppgave. (Kommer gjerne til slutt, men likevel foran eventuelle vedlegg.)
• Etter dette kommer "resultatdelen" hvor resultatene presenteres på en ryddig måte, med de analysene som er aktuelle.
• Til slutt kommer en drøfting av resultatene og en slags diskusjon. Hvor mye kan man stole på resultatene, hvilke sterke og svake sider har studien dere har gjort osv.
• I drøfting- / diskusjonsdelen er det også viktig å koble seg tilbake til den opprinnelige problemstillingen dere ga i starten av besvarelsen. Har dere kommet noe nærmere et svar på det dere ønsket å finne ut av? Har svaret noen konsekvenser i en eller annen retning? Og liknende.

Det blir en utfordring for dere som skal jobbe sammen å fordele arbeidet noenlunde jevnt. Det skal IKKE være blindpassasjerer i opplegget. Vi vi foreta stikkprøver for å kontrollere at alle som er med i en gruppe som jobber sammen om en prosjektoppgave faktisk kjenner til hva som er gjort og selve besvarelsen i stor detalj.

Vi håper at arbeidet med prosjektoppgaven kan bli en fin opplevelse der dere får en mulighet for å jobbe med en del av fysikken som dere er interessert i. Og vi håper at dere faktisk lærer litt av arbeidsformen. Dere har riktignok allerede hatt lignende oppgaver i videregående skole, men nå er det snakk om et litt tøffere nivå enn det dere hadde den gang. Nå nærmer dere dere det nivået som vi kaller forskning.

PS. Litt om presentasjon.
Det vil helt sikkert være mye artig som kommer ut av arbeidet med prosjektoppgavene, og noen av oppgavene vil derfor ha interesse også for mange studenter som ikke har jobbet med akkurat den konkrete oppgaven. Vi vil derfor gi rom for og ønske oss at de ulike gruppene presenterer de viktigste "resultatene" fra sine oppgaver for medstudenter. Vi planlegger å gjøre det på den måten at vi gir hver gruppe som kan tenke seg å delta i dette, mellom fem og ti minutter i starten av onsdagsforelesningene. Vi vil starte med ordningen en uke eller så etter innleveringsfristen og holde det gående fram til eksamen. Jeg gleder meg til å høre dere legge fram morsomme/lærerike/interessante resultater og betraktninger etter prosjektoppgave-arbeidet!