Abstract

Det er knyttet enorme økonomiske interesser til utvikling og bruk av kunstig intelligens i fremtidige helsetilbud, og i nyhetsartikler blir teknologien ofte framstilt som revolusjonerende. Men per i dag brukes ikke kunstig intelligens til diagnostikk eller behandling på norske sykehus, og utviklingen drives av teknologer. Hva skal til for at kunstig intelligens tas i bruk i helsevesenet og av leger? I fremtiden kan kunstig intelligens spille en nøkkelrolle i helsevesenet, men dette fordrer at leger og helsepersonell med sin unike fagkompetanse innen helse, tar del i AI-utviklingen og stiller de riktige spørsmålene om algoritmer. Leger og annet helsepersonell kan bidra til å peke ut utfordringene man møter i skjæringspunktet mellom ny teknologi og pasientsikkerhet. For å sikre en meningsfull implementering av AI i norsk helsevesen, er det viktig å belyse flere forhold;

• Hvordan kan kunstig intelligens «spille legen god»?
• Hvilke kliniske problemstillinger kan AI bidra til å løse og effektivisere?
• Hva slags forskningsstudier trengs for å teste den kliniske nytteverdien av AI?
• Hva er kunnskapsgrunnlaget for innføring av kunstig intelligens i helsetjenesten?

Leselekse til foredraget til Ishita Barua

Denne gangen skal du lese en vitenskapelig artikkel fra start til slutt. Det kan hende du må søke opp en del av ordene for å forstå hva det dreier seg om. Det er ikke nødvendig å få med seg absolutt alt, og vi anbefaler at du bruker 1–2 timer på å lese artikkelen.

Nagendran Myura, Chen Yang, Lovejoy Christopher A, Gordon Anthony C, Komorowski Matthieu, Harvey Hugh et al. Artificial intelligence versus clinicians: systematic review of design, reporting standards, and claims of deep learning studies. BMJ 2020; 368 :m689