Foredraget vil drøfte betydningen av et berømt resultat i matematiske logikk--nemlig Gödels ufullstendighetsteorem--for forholdet mellom menneske og maskin. Hvem er smartest, menneske eller maskin? Det er naturlig å tro at, i alle fall når det gjelder matematikk, vil maskiner etterhvert bli langt smartere enn oss mennesker. Men matematikkens grunnprinsipper må selvfølgelig programmeres inn i maskinen. Gödels berømte resultat sier at uansett hvilke grunnprinsipper vi programmerer inn i maskinen, så vil det være matematiske sannheter som maskinen ikke kan bevise. Men siden vi kan bevise dette resultatet, vet vi at disse matematiske sannhetene faktisk er sanne. Følgelig vet vi noe som maskinen ikke kan vite! Så kanskje vi er smartere enn maskinen likevel? Selv om noen stiller seg bak denne konklusjonen, er dette svært kontroversielt og reiser uansett viktige filosofiske spørsmål om forholdet mellom menneskelig tenkning og maskiners "resonnering".
Forberedelser
§§1, 2, 3, 5, samt aller siste paragraf §6 fra: Shapiro, Stewart. “Incompleteness, Mechanism, and Optimism.” The Bulletin of Symbolic Logic, vol. 4, no. 3, [Association for Symbolic Logic, Cambridge University Press], 1998, pp. 273–302, https://doi.org/10.2307/421032. (pdf)
De som vil kan også lese §§1–1.2, 2–2.5, 6.3–6.4 fra: Raatikainen, Panu, "Gödel’s Incompleteness Theorems", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2021 Edition), Edward N. Zalta (ed.) (Lenke)