GEO3211 – Petroleumsystemer
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Organisk materiale (OM) i sediment er et resultat av avsetning under anoksiske forhold og kan resultere i dannelse av kull, organiske rike skifre (shale gas/oil) og kildebergarter for olje/gass. I klodens seneste 3,8 milliarder år har prosessen pågått med dannelse av oksygen - først i havet, så i atmosfæren - og mengden av karbondioksid har hele tiden sunket på grunn av felling som fjellkjededannende karbonater.
Sedimentære bergarter inkluderer både silisiklastiske og karbonater, og begge typer kan inneholde OM og kildebergarter. Disse bergartene er helt sentrale som kilde til redusert karbon, og er et sentralt element i «petroleumsystemene». Kildebergartene danner olje og gass, og klassifiseres etter kvalitet og mengde OM. Disse forholdene ble bestemt av opprinnelige avsetningsforhold.
I emnet vil du få en prosessforståelse vedrørende karbonsyklusen og dannelsen av kildebergarter, samt olje, gass og migrasjon. Du blir i stand til å redegjøre for hvilke faktorer som er vesentlige for organisk produktivitet, samt forekomster av olje og gass.
Det gis en innføring i karakterisering av kildebergarter og oljer/gasser vedrørende GC-FID og GC-MS kromatogrammer og stabile isotoper. Vi ser på effekter av biodegradasjon av olje og gass, samt hvordan relaterte analysemetoder og vurderingsmetodikk benyttes innen leting etter olje og gass i sedimentære basseng. Vi ser også på oppredning av forurensning.
Hva lærer du?
Etter å ha fullført emnet vil du
- være i stand til å redegjøre for karbonsyklusen, dannelse av organisk rike sedimenter, kerogen, samt dannelse og migrasjon av olje og gass
- kunne forstå og anvende moderne geokjemisk analysemetodikk opp mot en «petroleumsystemforståelse», inkludert systematikk vedrørende opptreden av olje og gass i sedimentære basseng
- kunne redegjøre for de viktigste faktorer som bestemmer om feller inneholder olje eller gass, slik som type kildebergart, modenhet, migrasjon, og kappebergartsegenskaper
- ha et grunnlag for å kunne korrelere oljer til kilde, oljer til oljer, og gass til oljer
- ha grunnlag for å kunne forfølge temaet i forskning og i letemessig sammenheng, alternativt vedrørende forurensningsproblematikk/oppredningsspørsmål
- ha en basis for forståelse av oljepriser i en geopolitisk sammenheng
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Spesielle opptakskrav
I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav.
Du må ha:
- Matematikk R1 (eller Matematikk S1 + S2)
Og en av disse:
- Matematikk R2
- Fysikk (1+2)
- Kjemi (1+2)
- Biologi (1+2)
- Informasjonsteknologi (1+2)
- Geofag (1+2)
- Teknologi og forskingslære (1+2)
Matematikk R2 var et krav til og med studieåret 2021/2022 som del av en forsøksordning. Fra og med studieåret 2022/2023 er det ikke lenger et krav med matematikk R2.
De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.
Anbefalte forkunnskaper
- GEO2120 – Sedimentologi / GEL2120 – Sedimentologi, paleontologi og stratigrafi (nedlagt) eller lignende
Grunnleggende kunnskaper i kjemi vil være en fordel.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med GEO4211 – Petroleum Systems.
- 10 studiepoeng overlapp med GEO4210 – Introduksjon til petroleumsgeologi og -geofysikk (nedlagt).
Undervisning
Undervisningen består av forelesninger i kombinasjon med øvelser (4t + 2t + 2t per uke). Det vil være aktiv bruk av handouts og vitenskapelige artikler underveis i emnet.
Det er obligatorisk fremmøte på første forelesning. Studenter som ikke møter, regnes for å ha trukket seg fra emnet med mindre de på forhånd har meldt forfall til Studieadministrasjonen (studieinfo@geo.uio.no).
Vi forbeholder oss retten til å endre undervisningsform og eksamen i semester hvor det er oppmeldt 5 eller færre studenter.
Eksamen
- Avsluttende skriftlig eksamen teller 100% ved sensurering.
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Det regnes også som 1 av 3 forsøk på eksamen i dette emnet dersom du tar eksamen i ett eller flere av følgende emner:
Hjelpemidler til eksamen
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven blir gitt på engelsk, og du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.
Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.