Kappa Jr.

"Hvordan oppfordre til inkluderende samarbeid hos barn?"

Gjennom intervju med en pedagog i barnehagen og observasjon av barna fant vi ut at de slet med samarbeidet innad i gruppen med førskolebarn. Vi valgte å jobbe videre med dette fordi både pedagogen og vi mente at det er et sentralt element for både trivsel og læring videre i skolegangen.

Iterasjoner

Vi har hatt intervju med barnehagepedagog for å finne problemstilling og kartlegge barnas hverdag i barnehagen.

Vi har hatt en runde med observasjon av barna i barnehagen vi samarbeider med.

Vi har hatt intervju med en professor i utviklingpsykologi.

Vi har vært i barnehagen for å ta nok en observasjonsrunde og snakke med kontaktperson(en barnehagepedagog) der om prototypeidéene våre.

Vi har dratt til barnehagen for å evaluere de lavoppløselige prototypene våre.

Vi dro igjen sener til barnehagen for å evaluere en mer høyoppløselig prototype som vi etter evaluering landet på.

Til slutt lagde vi en ferdig, men ikke fullt fungerende produkt som vi hadde planlagt å evaluere med, men vi fikk ikke tid.

Datainnsamlingsmetoder

Intervju med barnehagepedagog:

Metode: Semistrukturert intervju av ekspert på målgruppen.
Mål: Finne ut hvilke utfordringer som finnes i barnehagen for de ansatte og for brukergruppen.
Ønsket også å finne ut hvilke formidlingsteknikker som ble brukt, og hvilke verdier og hva slags
kunnskap barna skulle sitte igjen med.
Intervjuet gikk bra. Satt igjen med mye nyttig informasjon om hverdagen i barnehagen. Fant ut av at
det var viktig for barn med rutiner slik at de fikk gode vaner. Av problemer ble det avdekket at barna
så på medbestemmelse som å bestemme over andre. For å overkomme dette problemet ble det
brukt avstemming i form av fysiske handlinger. Andre problemer som kam frem var mangel på
kreativitet og for mye fysisk stimulering. Fikk også litt informasjon om barns psykiske utvikling, og
hvilke målbare metoder som ble brukt for å lære bort tema. I tillegg kom det frem hvilke typer
teknologier som ble brukt under denne læringen.
Grunnet at dette var et intervju så fikk vi ikke sett på hvordan det faktisk ble jobbet gjennom dagen.
Dette kunne vi eventuelt ha funnet ut av visst vi hadde brukt contextual inquirie.

Det vi lærte gjennom bruk av semistrukturert intervju var at det er en god metode for å samle mye
informasjon på kort tid.
Erfaringer: Fungerer bra for å samle informasjon om brukergruppen uten å være i kontakt med
brukergruppen.

Første observasjon av brukergruppen:

Metode: Deltagende observasjon
Mål: Bli bedre kjent med brukergruppen, se hvordan de samarbeider og leker.

Fant ut av at barna danner gruppe med å ekskludere hverandre, en «oss , og dem» mentalitet.
Ekstrem gruppementalitet, speiler hverandre. En som ofte tok styringen av gruppen. Når det ble mye
lyd gikk beslutningsprosessen fra å være mental til å bli fysisk.

Fikk mye nyttig info fra deltagende observasjon, ble bedre kjent med brukergruppen. Men siden den
var aktivt deltagende førte nok det til ekstra bias, kunne muligens ha unngått dette visst den ikke var
deltagende. Dette biaset kan også ha ført til at vi ikke fikk se hvordan barna «faktisk» hadde oppført
seg i naturlig kontekst.
Vi lærte at gjennom deltagende observasjon må man være forsiktig med hvordan man påvirker
konteksten og hvordan man oppfører seg for å minske bias.

Contextual Inquiry med barn:

Metode: Contextual inquiry.
Mål: Bli bedre kjent med barna i deres kontekst.
Contextual inquiry ble valgt som metode for å bli bedre kjent med barna grunnet at det er en
lavterskel kontekst. Pratet barna i forhold til hva de likte å gjøre i barnehagen. Deltok aktivt i lek med
barna for å se hvordan de lekte i lag. Fant ut at de fort mistet interesse, og drar gjerne midt i en
samtale for å gjøre noe annet.
Det vi ikke fant ut av med bruk av contextual inquiry var ar det ikke er enkel kvantifiserbar data. Noe
som gjør det vanskelig å sammenligne.

Semistrukturert intervju med prof. i utviklingspsykologi:

Metode: semistrukturert intervju.
Mål: Få større forståelse for barns psyke og hvordan den utvikles.
Vi valgte å fortsette å bruke semistrukturert intervju grunnet vi visste allerede hva vi lurte på, men
visst det var noe ekstra så skulle det være mulighet for at vi skulle få svar på dette. Intervjuet gikk så
som så grunnet at vi hadde ikke hatt muligheten til å a et pilotintervju. Dette førte til at vi hadde en
rekke spørsmål som vi ikke kunne få svaret på, i tillegg til mye repetisjon. Så Vi fikk vite mye av det vi
ønsket å finne ut av, men ikke alt. Vi fant blant annet ut av at barn i alderen 4-5 ikke kan tenke på
konsepter slik som død.

Det vi lærte av bruk av intervjuet var at uten pilotintervju kan det gå rimelig galt.

Evaluering av prototype/historier:

Metode: En tilnærming til Wizard of Oz, deltagende observasjon.
Mål: Finne ut hvilke tema og regler som fungerte bra for prototype. Samt testing av lavoppløselig
prototype.
Fant ut hvilke historier som fungerte best. Dnd og Pokemon historiene. Fant ut at lavoppløselig
prototype fungerte bra. Fant ut at det var essensielt med klare regler, stemte bra med det vi allerede
visste. Tidspress er bra.

Vi kom fort frem til at en gjennomføring av den klassiske Wizard of Oz metoden ikke ville fungere for
testing og evaluering av prototypene grunnet hvordan de var implementert, og mangel på midler.
Derfor tok vi inspirasjon i fra metoden slik at vi kunne få testet funksjonaliteten av prototypene. De
største forskjellene var at den som styrte prototypen satt med brukerne. Grunnen til dette var at vi
manglet utstyr slik at man kunne styre den fra et annet rom. I tillegg gikk spillet så fort at denne
personen måtte enkelt kunne holde kontroll over spillet.
Det vi ønsket å finne ut av var hvor mye prototypene la til grunne for problemstillingen og hvor bra
de oppfylte kravene og behovene, samt hva som fungerte med prototypene og ikke.
Grunnet metoden prototypene ble testet, så kan det ha ført til at vi har fått med ekstra bias.
De erfaringene og det vi lærte fra å teste prototypene på en slik måte var at det var en effektiv
metode for å teste på. Vi lærte også at det var en effektiv metode, som gjorde det mulig å samle mye
data. Skulle vi ha gjort det igjen på denne måten hadde det nok vært bedre å få det til med vanlig
Wizard of Oz. Andre metoder som kunne ha vært brukt er brukbarhetstesting.

Prototyper

Arca

Arca er et spill fra 2 til 6 spillere hvor hver spiller får utdelt et fargekort. Det spilles lyd i form av en historie som gir signal til spillerne hva de skal gjøre og når de skal spille. På hver spillers side finnes det et LED-lys med tilhørende kortlomme som skanner fargen på kortet som legges inn. Når spillerne skal spille lyser LED-lysene opp tilfeldig i forskjellige farger som samsvarer med kortet de skal legge inn. Ideen er at når et LED-lys lyser i en farge må spilleren på gjeldene side kommunisere med de andre for å bytte til seg et kort med tilsvarende farge for å få poeng. Eksempel: LED-lyset lyser blått som signaliserer til spilleren at han/hun må legge inn et blått kort for å samle poeng. Det er om å samle 10 poeng i hver runde, for å gå videre til neste. Tilsammen er det 4 runder, og i midten på Arca er det en LED-ring som viser spillerne hvor mange runder de har vunnet.

Da dette spillet krever samspill mellom alle involverte i spillet vil det bidra til at de får øvelse i å samarbeide med alle i gruppen.