Målgruppe:
I dette prosjektet har vi valgt å jobbe med kollektivbeboere som vår målgruppe. Valget av målgruppe kom som følge av personlig erfaring innad i gruppen med hvilke problemer livet i et kollektiv har å by på. Vi ønsket å sjekke om andre kollektiver satt med de samme erfaringene og problemene, og eventuelt hva vi som gruppe kunne gjøre for å løse disse.
Problemstilling:
Etter å ha gjennomført datainnsamlinger hos to ulike bokollektiver, fant vi ut at de begge delte erfaringer om problematikk rundt fellesøkonomien i kollektivet. Løsningene de brukte for å holde orden i dag var uoversiktlige, og de syntes det var vanskelig å skaffe seg en helhetlig oversikt over hvordan de ulike medlemmene i husstanden lå an med pengebruken. Det ble vanskelig å opprettholde rettferdighet, noe de opplevde at kunne føre til både større og mindre konflikter. Vi valgte å gå videre med temaet rettferdighet i prosjektet, og problemstillingen vår ble følgende:
"Hvordan kan et bokollektiv enkelt opprettholde en rettferdig fellesøkonomi?"
Datainnsamling:
I forundersøkelsene våre har vi brukt en blanding av metodene intervju og observasjon for å hente inn data om brukerne før vi satte igang med designprosessen.
Innledende intervju:
I den første datainnsamlingen vår hadde vi som mål å utforske brukernes erfaringer med å bo i kollektiv og hvilke problemer det førte med seg. Vi bestemte oss også for å benytte denne datainnsamlingen til å snakke med brukerne om prosjektet, deres rolle og hva vi ville gjøre videre i prosessen.
På dette stadiet ønsket vi fremfor alt å høre hva brukerne hadde å si, og hadde ingen konkrete spørsmål eller oppgaver vi ville be deltagerne å gjennomføre. Vi ønsket å ha en uformell samtale med et kollektiv, og gjennomførte derfor et ustrukturert intervju, hvor vi førte en naturlig samtale og tok notater underveis. Vi introduserte dem også kort for arduino, slik at de lettere kunne forestille seg løsningene som var mulig for oss å lage.
Etter dette intervjuet satte vi oss ned sammen for å diskutere notatene vi hadde skrevet ned underveis, og markerte de mest relevante punktene og sitatene. Vi så at brukerne la vekt på at de syntes det var vanskelig å håndtere fellesøkonomien i kollektivet. Det var vanskelig å få en oversikt over hvor rettferdig fordelingen var, eller eventuelt hvem av beboerne som bidro mer eller mindre enn andre. Dette er hva vi valgte å basere problemstillingen vår på.
Observasjon:
I prosjektgruppa har vi et medlem som selv bor i kollektiv. Etter å ha fastsatt problemstillingen vår ønsket vi å benytte oss av dette for å gjennomføre en lengre observasjon av domenet vi skulle jobbe med videre i prosjektet. Robin skulle i en periode over to uker observere situasjonen i sitt eget kollektiv og notere beboernes vaner og oppførsel i dagboken. Vi valgte å dele opp oppførselen han skulle observere i tre kategorier:
- Problemer: Hvilke problemer oppstår?
- Hvorfor: Hvorfor oppsto problemet?
- Reaksjoner: Hvordan reagerer beboerne på problemet?
Dataen som ble ført inn i dagboken ble delt opp i disse kategoriene fordi vi ønsket å avdekke mønstre i hverdagen - hvilke problemer gjentok seg? Gjennom observasjonsperioden merket vi oss at det iblant kunne oppstå konflikter over situasjoner relatert til fellesøkonomien, og at disse konfliktene kunne føre til dårlig stemning blant beboerne. Vi merket oss også at andre problemer relatert til fellesøkonomien gjerne ble utsatt og glemt bort, istedenfor at beboerne ordnet opp med en gang. Funnene fra observasjonen ble brukt til å danne grunnlag for hva vi ville utforske eller validere i de neste datainnsamlingene med det andre kollektivet vi primært samarbeidet med gjennom prosjektet.
Semi-strukturert intervju #1:
Vi satt nå igjen med en rekke antakelser fra observasjonene gjort i forrige datainnsamling, som vi gjerne ville validere. Vi ville også utforske hvilken løsning brukerne benyttet seg av i dag, og eventuelle problemer/positive sider ved denne. Nå som vi hadde konkrete spørsmål vi ønsket å få svar på syntes vi det virket hensiktsmessig å gå for et semi-strukturert intervju, hvor vi kunne stille spørsmål som var planlagte på forhånd, men også stille spørsmål vi kom på underveis eller utforske temaene som kom opp ytterligere.
For å analysere dataen fra denne datainnsamlingen valgte vi å benytte oss av et affinity-diagram, for å organisere og finne sammenhenger i dataen. Under kategorien problemer i diagrammet så vi at de følte de manglet oversikt over fellesøkonomien, noe som førte til at innkjøpet av fellesvarer ble ujevnt fordelt mellom beboerne i kollektivet. De fortalte også at de ofte glemte å gjøre opp ved å overføre penger til hverandre, på grunn av mangelen på oversikt. Disse problemene kan knyttes til deres daværende løsning, som var en enkel tabell som hang på kjøleskapet, hvor de hadde krysset av under navnet sitt hver gang de hadde kjøpt en fellesvare. I tillegg til at de synes systemet var uoversiktlig nevnte de også at det var problemer med at komponenter ble borte (arket faller ned, pennen forsvinner) og at de noen ganger glemte å bytte ut arket.
Etter dette intervjuet begynte vi å lage de første lavoppløselige prototypene våre.
Semi-strukturert intervju #2:
Etter første iterasjon med prototypedesign og påfølgende tilbakemeldinger som ble gitt under presentasjon valgte vi å gå tilbake til tegnebenken. Frem til nå hadde problemstillingen og målet med prototypen blitt litt uklart for oss, og vi satt med tunellsyn på prototypene vi jobbet med. Vi hadde rett og slett fokuset litt på feil plass. Vi bestemte oss derfor for å gå tilbake til brukerne for enda en datainnsamling. Målet var nå å få brukerne til å utdype mer om problemene de opplevde. Vi ville også etter tilbakemelding fra foreleser utforske mer hva vi og brukerne la i ordet rettferdighet. Rettferdighet var jo noe brukerne hadde nevnt, og noe vi hadde som en del av problemstillingen vår, men vi trengte å vite mer for å kunne lage en god løsning som faktisk oppfyller målet om rettferdighet.
Igjen gikk vi for et semi-strukturert intervju, for å kunne få svar på spørsmålene vi hadde planlagt, men også ha muligheten til å utforske andre spørsmål. Vi valgte nå å bruke åpen koding for å kategorisere, organisere og analysere dataen.
Vi delte dataen i fire kategorier:
- Dagens løsning
- Utfordringer ved dagens løsning
- Ønsker til fremtidig løsning
- Rettferdighet
Dagens løsning var som tidligere nevnt av brukerne et ark på kjøleskapet. De nevnte de samme utfordringene som sist, men fortalte nå at hovedproblemet deres var at det var vanskelig å få et helhetlig bilde av hvor mye hver enkelt hadde brukt, og om utgiftene var balanserte blant alle medlemmene i husholdet. På arket kunne man se antall ganger spesifikke matvarer var kjøpt, men om man ville gå etter summen av utgiftene måtte man frem med kalkulatoren. At man måtte bruke tid på å regne ut for å se hvem som lå bak var også en viktig årsak til det ofte ble "glemt" bort å gjøre opp for seg.
Når det kom til begrepet rettferdighet snakket de mest om at det ikke handlet om å være 100% likt - det var greit med små forskjeller i forbruk så lenge ingen bidro veldig lite i forhold til de andre. Det var en generell oversikt over om de lå sånn cirka likt de ønsket seg.
Til slutt hadde de noen få tanker om fremtidig løsning. Brukerne sa det hadde vært mest praktisk at løsningen befant seg på kjøkkenet, og at de derfor ønsket at den ikke skulle ta alt for mye plass. Vi snakket også om identifikasjon, og fant ut at en nøkkelring var den enkleste og mest praktiske måten å bære med seg RFID-taggen sin på.
Design og prototyper:
Iterasjon 1 - Tidlige ideer:
De første ideene våre valgte vi å visualisere gjennom enkle håndtegnede skisser og 3D-prototyper. Her jobbet vi rundt ideen om å lage en annen måte å føre inn individuelle matvarer på enn arket brukerne våre benyttet seg av. Disse prototypenes interaksjon går ut på variasjoner av disse stegene:
- Identifikasjon via RFID
- Scanning og registrering av matvarer via RFID kort/NFC scanner
- Knapper som gir feedback på hvor mye penger hver enkelt i kollektivet har brukt gjennom en LCD-skjerm, LED-lys, utskrift eller lyd
Etter tilbakemeldingene vi fikk innså vi som sagt at disse prototypene kanskje ikke oppfylte målet for prosjektet vårt. Det hadde vært tungvint og tidkrevende for brukeren å måtte scanne matvarer når man kom hjem fra butikken, og de bidrar ikke stort til å oppnå rettferdighet. De gir heller ikke brukeren et umiddelbart helhetsbilde av den økonomiske fordelingen, noe som vi synes var en ulempe siden de nevnte at dette var en uting ved ark-løsningen de brukte på daværende tidspunkt.
Iterasjon 2 - Funksjonalitet:
Etter å ha gått tilbake til brukerne for en siste datainnsamling landet vi nå på en ide som vi syntes at løste problemstillingen på en bedre måte. Disse prototypene går ut på at brukeren identifiserer seg med en RFID-nøkkelring, legger inn en valgt sum, deretter oppdateres balansen og brukerne får et bilde på forholdet mellom utgiftene deres via fargede LED-lys. I denne omgangen brukte vi iterasjonen til å fokusere på selve funksjonaliteten - hvordan skulle brukeren interagere med løsningen, og hvordan ville de motta feedback? Ville brukerne ha ett lys hver, eller et kakediagram i form av en LED-ring? Skulle de legge inn sum via tastatur, knapp, eller potensiometer?
Vi landet til slutt på at brukerene skulle ha ett LED-lys for å representere hver av dem - under evalueringen kom det frem at brukerene gjerne ville ha det så enkelt som mulig,slik at de kun trengte å kaste et blikk på boksen for å sjekke balansen. Om de ville ha tastatur, knapp eller potensiometer var derimot litt usikkert, og dette var også noe vi som designere måtte vurdere opp mot kostnad og hvordan komponenten skulle implementeres. Vi tok derfor valget med oss videre i de neste iterasjonene.
Iterasjon 3 - Papp-prototype:
Vi lagde nå vår første fysiske prototype, og ville nå fokusere mer på løsningens look and feel - hvordan den skulle se ut. For vår egen del var det også nyttig med en fysisk prototype for å få et bedre bilde av størrelsen på den endelige løsningen og hvor stor plass komponentene våre trengte. Brukerne fikk nå interagere med et fysisk objekt under evalueringen for første gang, og fikk nå gjøre valg angående både størrelse og utvendig finish av den endelige, høyoppløselige prototypen. Vi bestemte oss også for at interaksjonen med å legge inn sum skulle forgå med et klikkbart potensiometer.
Iterasjon 4 - Høyoppløselig prototype #1:
Vi hadde nå det meste klart av komponenter og planer til hvordan den endelige løsningen skulle se ut, og gjorde vårt første forsøk på en høyoppløselig prototype. Den besto av en treboks og et avtagbart lokk i papp, slik at vi fikk testet hvordan vi skulle feste komponentene, rekkevidden til RFID-sensoren, størrelse på esken og mer. I denne prototypen fikk vi det tekniske til å fungere for første gang, men vi var enda ikke helt fornøyde med look and feel når det gjaldt størrelse, utgang til LED-lysene og valg av materialer.
Ferdig løsning:
Konsept og form-konsept:
Denne løsningen bidrar til at brukerne skal opprettholde en rettferdig fellesøkonomi ved å gi en rask og enkel måte å skaffe seg et helhetsbilde av balansen mellom utgiftene til hver enkelt i husstanden. Brukeren som har lagt inn høyest sum og dermed bidratt mest har et grønt lys under sitt navn. Beveger andre brukere seg over en viss grense for differansen mellom deres sum og den med den høyeste summen, vil brukeren som har bidratt mindre sitt lys lyse i gult, oransje eller rødt, avhengig av hvor stor differansen er. Med dette systemet skal brukeren med andre ord kunne kaste ett blikk på boksen, se hvem som ligger lavest, og deretter kan beboerne bestemme hvem som skal handle neste gang.
Boksen er bygget i treverk. Lokket er siden forrige iterasjon også blitt bygget i tre og festet med hengsler på baksiden for å gjøre designet mer robust. For å møte brukernes ønsker om en minimalistisk løsning som ikke tar mye plass og oppmerksomhet på kjøkkenet har vi gjort boksen mindre siden forrige iterasjon, og vi har gjort designet så enkelt som mulig ved å kle hele boksen i matt, sort dekorfolie slik at det kun er komponentene selv og feedbacken brukerne skal lese av som tar oppmerksomhet.
Interaksjon:
- Brukeren legger en RFID-nøkkelring på symbolet for å scannes, og logges inn med sin ID
- Brukeren vrir på potensiometeret til de når ønsket sum som skal legges til deres "konto"
- Brukeren klikker på potensiometeret for å legge til summen
- Brukeren logges ut, lysene oppdateres for å vise ny balanse
Teknisk:
Komponenter som er brukt:
- Arduino Mega
- LCD display
- Adresserbar LED stripe
- RFID-leser
- Klikkbart potensiometer
- Piezo lydelement
- Micro-SD kortleser
- Micro-SD
- 9V Batteri
