Tema og målgruppe
Målgruppen vi har valgt er voksne flyktninger med språknivå A1, og temaet vi ønsker å se videre på er tilpasning til det norske samfunnet.
Problemstilling
"Hvordan kan man skape muligheter for at flyktninger kan praktisere norsk utenfor språkopplæringen?"
Datainnsamling
Først ønsket vi å skaffe oss litt generell kunnskap om flyktninger, og vårt første intervju var derfor med en ansatt i flyktningguiden som jobber tett med flyktninger. Dette intervjuet ga oss ideer til områder vi kunne se nærmere på. Videre intervjuet vi tre flyktninger, alle med forskjellig bakgrunn. Deretter ønsket vi å se hvordan voksenopplæringen foregår ettersom alle flyktninger må delta på dette. Vi utførte først en observasjon av en klasseromssituasjon, deretter intervjuet vi læreren. Disse undersøkelsene ga oss innsikt i noen problemområder vi kunne utforske videre.
Etter å ha analysert dataen vår valgte vi å dra tilbake til voksenopplæringen for å bekrefte funnene fra datainnsamlingen.
Problemområde
Flyktninger lærer norsk på språkopplæringen, men synes det er vanskelig å forstå norsk når de møter situasjoner som innebærer dagligtale utenfor skolen. Det er flere grunner til at det er vanskelig for de å bruke norskkunnskapene sine utenfor språkopplæringen.
En av grunnene er at de mangler eller har et lite norsk nettverk. Uten et norsk nettverk møter de færre situasjoner der de må prate norsk, og de får dermed ikke øvd på å lytte og snakke i en dagligtale-situasjon. Når det ikke er så mange anledninger til å bruke norsk utenfor språkopplæringen krever det at man oppsøker situasjoner eller arenaer på eget initiativ. Noe som kan være vanskelig med å oppsøke situasjoner der man må prate norsk er den andre grunnen: den norske dagligtalen er ikke helt som de lærer på språkopplæringen. Det er fordi nordmenn gjerne snakker fortere og bruker mange fremmedord som de enda ikke har lært. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå helheten i en samtale, som igjen kan føre til misforståelser, usikkerhet og ubehagelige situasjoner.
Konsept
Vi ønsket å designe noe brukeren kunne bruke til å lære språket bedre. Enten det handlet om å lære på egenhånd eller i samarbeid med andre, så ønsket vi å kunne forberede brukerne på ulike situasjoner der de må snakke dagligtale med nordmenn. Det vil si ikke slik de er vant med på skolen, der læreren bruker bilder og kroppsspråk til å forklare ord elevene ikke forstår. Vi hadde en visjon om å lage noe som hjalp brukerne våre med å føle seg klare og trygge i situasjoner der de må ha samtaler med nordmenn som snakker fort og/eller bruker fremmede ord.
Vi ønsket å kunne lage en løsningen som gjorde det mulig å praktisere norsk hjemme i trygge omgivelser.
Prototype 1 - Nordvenn
Løsningen er ment for å bruke hjemme av én person. Hensikten med denne løsningen er at flyktninger skal kunne øve på å lytte, forstå og snakke dagligtale uten å måtte oppsøke en situasjon der de må prate norsk. Vi ønsker at flyktningene, etter å ha brukt denne løsningen, skal føle seg trygge nok til å oppsøke en situasjon der de må prate norsk.
Løsningen skal simulere en samtale. Brukeren kan velge mellom forskjellige situasjoner og deretter øve på samtaler som kan dukke opp i disse situasjonene. Vanskelighetsgraden på situasjonen skal indikeres av fargen på kortet: rødt for vanskelig, oransje for middels og grønt for lett. Etter å ha valgt kontekst skal brukeren føre en samtale med løsningen. Denne løsningen legger litt opp til at brukeren tar ansvar for egen læring, og det er derfor ikke noe input som sjekker om setningen som blir sagt er rett eller ikke. Underveis i samtalen skal vanskelighetsgraden økes litt, for eksempel ved at nye fremmedord introduseres.
Prototype 2 - Bak mitt fjell
Løsningen er ment for å brukes av to personer i en kontekst utenfor skolen. Hensikten med denne løsningen er å skape en sosial arena for flyktninger utenfor skolen der de får samarbeidet om å lære språket. Dette fordi det er få aktivitetstilbud i Sørumsand og derfor få arenaer hvor flyktninger kan samles utenfor språkopplæringen. Denne løsningen fokuserer både på å bruke egen lærdom og det å lære bort.
Løsningen skal vise en setning i nåtid som den ene personen leser opp. Deretter skal den andre personen gjenta setningen men i fortid og fremtid. Den personen som leste opp setningen sitter også med fasit-svarene - og retter på det den andre sier. Om begge svarene er riktig får man to poeng, om et av svarene er riktig får man ett poeng og om ingen av de er riktig får man null poeng. Vi har sett for oss at poengene skal vises slik at det blir en konkurranse om å nå et mål, slik at det blir en form for gameification av grammatikklæring.
En annen variant av denne prototypen er at en person på den ene siden skal få et ord vist med tilhørende bilde. Deretter leser personen opp ordet for den andre. Den på andre siden skal så forklare det de tror det er. Og den som leste opp ordet sier om det er riktig eller feil. Hvis det er feil skal de selv prøve å forklare hva ordet er (siden de har sett bildet) og når de har forklart det - trykker de så på en forstått knapp. Deretter kommer bildet opp til personen på motsatt side.
Endelig prototype - Nordvenn
Vårt alternativ til konseptet om å gi mulighet til å praktisere norsk i trygge omgivelser, mener vi at den endelige prototypen svarer på. Systemet stiller et spørsmål basert på en kontekst brukeren selv vil øve på, og gir muligheter for å kunne høre og lese dette flere ganger, ergo gir systemet mulighet for å praktisere norsk. Systemet er designet med en håndgripelig størrelse, som ikke krever noe annet enn en overflate til å kunne bli benyttet, ergo kan man bruke den i omgivelser man selv mener er trygge, feks hjemme.
