uRo

Fra venstre: Lotte, Kristine, Anna, Ane og Renate

Målgruppe

I Oslos gater er det mange som arbeider for sikkerhet på natterstid, men hvem sørger egentlig for at folk føler seg trygge? Natteravnene er mennesker som jobber frivillig for å ivareta din trygghet. På fredag - og lørdagskveld er de ute i gatene med sine velkjente gule vester. De tilbyr gjerne en hjelpende hånd, et pledd eller følgetjeneste. 

Tema 

Temaet for vårt prosjekt er å øke trygghetsbildet i Oslo sentrum. Ved å hjelpe natteravnene med  få mer presis og håndfast loggføring kan dette  virke forebyggende mot ulike hendelser på langsikt. 

Problemstilling

"Hvordan kan vi utnytte natteravnenes ressurser på best mulig måte?"

Fremdriftsplan

I diagrammet finner du planlagt fremdrift (turkis) og den faktiske fremdriften(blå). I fremdriftsplanen satt vi opp ulike oppgaver vi skulle gjennomføre, og hvor lang tid vi skulle bruke på hver oppgave.

Datainnsamling

I dette prosjektet har vi hatt flere datainnsamlinger og brukt mange forskjellige datainnsamlingsmetoder. Vi har holdt semi-strukturerte intervjuer. Av disse har vi blant annet snakket med generalsekretæren for natteravnene, som har vært aktiv i organisasjonen siden den ble stiftet. I tillegg til intervjuer har vi brukt deltakende observasjon, der vi har deltatt på natteravnvandring. Av intervjuene og observasjonene ble vi godt kjent med hvem natteravnene er, hvilke oppgaver de har og hvordan de jobber.
 

Gjennom utviklingen av prototyper har vi holdt fokusgrupper og workshops. Vi har holdt workshop med unge mennesker som oppholder seg ute på kveldstid, hatt fem på gaten med tilfeldige folk fra Oslo s, samt brukertesting med natteravner. Vi har hele tiden hatt fokus på å involvere brukerene gjennom participatory design. Dette har vi gjort fordi vi ønsker at løsningen skal være i tråd med brukerens ønsker og behov. 

Uformelt intervju med generalsekretær

Helt i begynnelsen holdet vi et uformelt intervju med generalsekretæren i natteravnene. Dette gjorde vi for å bli bedre kjent med natteravnene og hva de gjorde. I samtalen med generalsekretæren, som  både har vært vandrer for natteravnene og jobbet fast i det administrative siden 1997, fikk vi et lite innblikk i natteravnenes visjon. Vi fikk vite at natteravnene var veldig opptatt av å være en frivillig organisasjon av høy kvalitet. De så på det som viktig å kurse opp natteravnene, slik at de både kunne føle seg trygge ute på kveldstid samt at de visste hva de skulle gjøre i enhver situasjon. Et viktig punkt var at de sliter med rekrutteringa av natteravner, og fordi de er en frivillig organisasjon hadde de få midler til å motivere med. 

Fem på gata

For å få et bredere innblikk av trygghetsbegrepet holdt vi korte strukturerte intervju med tilfeldige folk fra Jernbanetorget. Et slikt type intervju er veldig målrettet som ikke gir intervjuobjektet rom for å snakke fritt. Spørsmålene i intervjuet la vekt på å gå ute på kvelden. Denne metoden ga oss raskt informasjon og innblikk fra mange ulike mennesker.

Vi merket at forskjellige generasjoner handlet ulikt når de gikk ute om kvelden. Unge pleide ofte å snakke i telefonen mens de var ute å gikk. Dette var noe som ingen av de voksne pleide å gjøre. En fellesnevner av kommentarene var at de følte at det er få autoritetspersoner i disse områdene, at det ofte oppholdt seg gjenger der og at de ikke trivdes der alene.

Observasjon med natteravnene

For å få et enda bedre inntrykk av natteravnene og deres arbeidsoppgaver valgte vi å gjennomføre deltagende observasjon av målgruppen ved å gå vandring med Natteravnene. Vi gikk to ulike fredagskvelder for å se likheter og ulikheter mellom kveldene. Vi hadde håpet å få se hvordan natteravner gikk inn i situasjoner med slåsskamper og fulle folk, men det skjedde ganske lite begge kveldene.

Likevel fikk vi blant annet vite at de drev med mye forebyggende arbeid der de plukket de opp glasskår og sprøytespisser, fjernet is fra gatene. Det ble fortalt at de ofte pleide å ha følgetjeneste til folk som trengte det. 

Dybdeintervju med natteravnene

Vi holdt to semi-strukturerte intervjuer med domene-eksperter. Det var viktig for oss å velge denne metoden fordi det åpner for fri tenkning hos intervjuobjektet. For å skape pålitelighet i datainnsamlingen holdt vi oss til intervjuguiden, likevel vi stilte spørsmålene i en naturlig rekkefølge ut i fra det som passet. Hensikten med med å intervjue natteravner med ulike stillinger var for å finne ut av om deres meninger og syn innenfor Natteravnene var like. 

Det ble fortalt at det oftest oppsto bråk i områder hvor det er folksomt og at natteravnene derfor hadde inntrykk av at det var der de fleste følte seg utrygge. Dette var en interessant påstand med tanke på dataen vi samlet inn fra fem på gata som var det motsatte. 

Vi fikk også vite at natteravnene blir for mange en ekstra venn eller et ekstra par øyne på nattestid, og mange har stor tillit til arbeidet de gjør. Intervjuobjektet fortalte også at mange spurte om de fikk lov til å gå med de et stykke på veien. Følgetjeneste skaper trygghetsfølelse blant folk, og det er akkurat dette natteravnene jobber for.

Prototypen

Loggføreren

Selve idéen bak loggføring og registrering av hendelser er ikke ny. Vi har derimot sett på nåværende løsninger og kartlagt problemer rundt disse. Løsningen vi lagde ble dermed resultatet av dette.

Vi har beholdt knappene for de seks vanligste hendelsene, i tillegg til det talebaserte grensesnittet hvor bruker kan ta opp uforutsette situasjoner på opptak. Vi har også lagt til en av og på knapp, som vil fungere som en tastelås. Den er festet i en snor, slik at den kan henge rundt halsen og alltid være lett tilgjengelig. Formen er rektangulær og stor nok slik at alle klarer å lese hva som står på skjermen og knappene.

BEHOV OG KRAV

I denne prototypen legger vi vekt på behovet natteravnene har for loggføring.Det adresserer i tillegg behovet for. Med en mer effektiv loggføring kan natteravnene vende sitt fokus til de konkrete situasjonene.

Funksjonelle krav forteller hva systemet skal gjøre, mens ikke-funksjonelle krav forteller hvordan det løses.

VISJON OG FORMKONSEPT

Visjonen for loggføreren er at den skal være minimalistisk og pålitelig, det er derfor viktig at form-konseptet svarer til dette. Som tidligere nevnt tenkte vi at tradisjonelle samband gjenspeiler visjonen. Et samband er minimalistisk i den forstand at den kun har de fundamentale elementene for å fungere optimalt.

Hensikten med samband er å levere informasjon raskt, og det er derfor viktig at de er pålitelige ved å fungere som de skal under bruk. Dette kan knyttes opp mot vår loggfører, med tanke på viktigheten rundt nøyaktig loggføringsdata. Med presis loggføring over ulike hendelser blir dataen en sikker kilde når den skal anvendes senere.