One in a Millis()

Ca. 10% av Norges befolkning har dysleksi. Dette gjør hverdagen for de med dysleksi ekstra vanskelig når det kommer til å lese, skrive, forstå og konsentrere seg. Vi ønsker å utforske mulige hjelpemidler som kan bidra til at hverdagen deres kan bli enklere. 

Målgruppe

Målgruppen vi har valgt er personer med dysleksi i alderen 20-29 år. Vi har valgt denne målgruppen fordi alle i gruppen kjenner noen som sliter med ulike hverdagslige oppgaver på grunn av dysleksi. Det hadde vært gøy om vi kunne lage noe som kunne gjøre deres hverdag litt enklere. Målet for prosjektet er å lage en artefakt som kan hjelpe vår målgruppe med et problemområde vi kom frem til gjennom datainnsamling.

Ideer vi har vært innom:

  • Funksjonsnedsatte
  • Diabetikere
  • Idrettsinteresserte
  • Kollektivkjørere
  • Eldre
  • Barn

 

Datasamling

Som en innledende fase utforsket vi potensielle brukere vi syntes kunne passe til vår målgruppe, tema og tilnærming. Valget er et resultat av flere diskusjoner av eventuelle målgrupper, der vi var innom ulike alternativer. Vi gjorde valget basert på sammenhengen mellom tilgang og interesse. Tilgangen på brukere var ganske god, da vi alle kjente et par mulige intervjuobjekter som kunne passe til målgruppen. Vi tok kontakt og ordnet tidspunkter for intervju.

Intervju

Vi gjorde totalt tre intervjuer med tre forskjellige brukere og i tillegg intervjuet vi en domeneekspert innenfor forskning av dysleksi. Her innhentet vi kvalitativ data fra brukere om hvordan dysleksi påvirket deres hverdag.

Intervju med brukere

Vi kom tidlig i gang med intervju av brukere. For å kunne begynne på andre deler av prosjektet var vi avhengige av gode informative intervju som ga oss grunnlag til videre arbeid. Vi hadde god tilgang på brukere og hadde avtalt tid og sted for intervjuer.De vi intervjuet var alle rundt vår alder og hadde dysleksi av forskjellig grad. Vi visste ikke omfanget av hva det innebar å ha dysleksi. Etter hvert i prosessen har vi innsett hvor forskjellig dysleksi kan være for ulike mennesker. Noen kan ha det påvist, men ikke slite så mye med det utenom lese- og skrivevansker, mens andre har andre vanskeligheter i tillegg. Vi lærte at det kan påvirke hverdagen deres i stor grad. Den røde tråden gjennom de fleste intervjuene våre var lese- og skrivevansker, tidsperspektiv, konsentrasjonsvansker, dyskalkuli og andre utfordringer.

Intervju med domene ekspert

Vi kontaktet vår domeneekspert på mail, og fikk raskt svar om at hun gjerne ville stille til intervju. Vi trengte mer informasjon om dysleksi slik at vi kunne få flere idéer enn det vi allerede hadde. Gjennom intervjuet med domeneeksperten fikk vi en annen synsvinkel på dysleksi. Vi fikk avdekket nye behov hos målgruppen vår.

Funn

Et viktig steg i prosessen er å finne behov. Vi satte oss som mål å finne minst tre behov ved å analysere intervjuene. Behovene vi fant var:

  • Lese og stave ord riktig
  • Komme tidsnok

  • Holde konsentrasjonen i en lenger periode

  • Ha enkel kontroll på tiden

Vi fant også ut andre ting fra noen enkelte av brukerne våre og domeneeksperten, men som vi ikke valgte å gå videre med, da vi så at dette ikke var problemer som flere av brukerne våre slet med. Noe av dette var:

  • Kunne forskjell på høyre og venstre

  • Knyte skolisser raskt

  • Skjønne forskjellen i verdi mellom ulike tall

  • Være god i matte og regning

Workshop

Etter å ha hatt et møte om hvilke idéer vi hadde tenkt ut for oss selv hjemme, bestemte vi oss for å inkludere brukerne i prosessen. Vi inviterte til en workshop hvor vi hadde utstyr som tegnesaker, papir, papp og diverse som man kunne skape ulike idéer med. Vi bestilte også pizza og brus og gjorde det hele til en koselig sosial sammenkomst!

(prototyper vi lagde sammen med brukerne på workshopen)

Etter presentasjonen av prototypene

Etter presentasjonen av prototypene fikk vi flere nyttige tilbakemeldinger, og ble rådet til å fokusere på konseptet om en klokke, fremfor de to prototypene som skulle hjelpe med ordforråd. Vi fikk påpekt at løsningen ikke skulle være skjermbasert. Vi hadde tenkt at en liten skjerm som viste et ord var innafor, men skjønte at vi heller burde velge noe helt uten skjerm. Derfor inviterte vi til en ny workshop hvor planen var å utforme den beste mulige artefakten som skulle hjelpe bruker med å få et bedre begrep om tid.

Ny workshop

Vi gjennomførte en ny workshop med brukere der vi snakket videre om mulige idéer. Vi lekte litt med ulike muligheter for å ta tiden på noe, sette tidsintervaller eller liknende. Brukerne syntes det var gode idéer, da vi tidligere hadde snakket mye sammen om at tiden noen ganger var vanskelig å forholde seg til. Brukerne foreslo at man kanskje kunne bruke noe lyd, lys, vibrering eller en slags form for varsling av et tidsaspekt, men likte spesielt idéen om at noe skulle lyse opp når tiden var ute. Vi fikk laget noen gode scenarioer i samarbeid med bruker som viste behov og eventuelt bruksområde for prototypen vår.

(skisser vi lagde under prototypen med brukerne)

Scenario 1

Timeglasset

Etter å ha diskutert de ulike forslagene, kom vi frem til en som skilte seg ut som favoritten vår. Vi ble raskt enige om at det var den prototypen vi burde satse på. Vi lagde flere skisser og diskuterte mulighetene. Det ble gjort en medbestemmelse og løsningen vi valgte var et timeglass plassert på en boks, med mulighet til å stille inn ønsket tidsintervall ved hjelp av en bryter. Det skal også være lamper som lyser og slukker når det har gått en viss tid. For å nullstille tiden og starte på nytt, var vi inne på tanken om å snu timeglasset rundt, som et vanlig timeglass, og at det treffer en knapp som restarter systemet. Vi snakket også om å benytte en tilt switch istedenfor en kapp. Denne prototypen hadde et enda tydeligere samspill mellom form og funksjon.

Funksjonelle krav:

  • LED-lysene skal slås av hvert tiende minutt

  • Timeglasset lyser ulike farger ut ifra hvor lang tid som har gått

    Ikke-funksjonelle krav:

  • Ved å bevege på timeglasset skal tiden restartes

  • Boksen skal være på 13 x 13 cm

Evaluering

Gjennom siste del av prosessen har vi evaluert prototypen med bruker og med hverandre. Vi hadde brukerevaluering der vi fikk flere gode tilbakemeldinger. Det er så klart nyttig å evaluere prototypen innad i gruppa, men også svært nyttig å gjennomføre med bruker, og se hvilke innspill de kommer med. Etter brukertestingen fikk vi noen spesifikke tilbakemeldinger fra bruker som vi ville endre på og andre mer generelle tilbakemeldinger.

Bilde av ferdig produkt

Presentasjon av tema

Presentasjon av prototyper

Link til rapport

Link til teknisk rapport

Link til kode

Link til video

Videoen